Discodans og Jesusrus

For Mirjam Hane består livet hovedsakelig av to ting: discodans og hennes kristne tro. Eller, det er i hvert fall det familien hennes mener er det hun burde fokusere på. Vi møter Mirjam etter å ha vunnet VM gull i discodans, og introduseres sakte men sikkert inn i hennes liv, som ikke er like glamorøst og glitrende som det første øyekastet kan tilsi. Hvor langt er hun villig til å gå for å bli renset for sin synd og frelst i sin tro?

Skremmende og fengende

Filmen Disco er preget av kontraster mellom mørke tema og lyse, glitrende bilder av et tilsynelatende perfekt liv. En snikende nifs følelse kryper innover en mens en sitter og ser filmen, ettersom det religiøse miljøet Mirjam er pakket inn i utfolder seg.  Mirjams egne personlige problemer blir stadig møtt med kritikk i hennes tro. Løsningen på alle Mirjams problemer ligger i at hun må tro mer, leve i troen og at hun blir dårlig fordi hun ikke er sterk nok i sin tro mot Jesus. Jo lengre vi kommer inn i filmen, jo tydeligere kommer Mirjams personlige problemer frem, og hennes kamp mot depresjoner og spiseforstyrrelser blir ignorert av samfunnet hun har rundt seg. Hun finner ingen annen vei ut av problemene sine, enn å forsøke å gå stadig dypere inn i religionen hun er omringet av.

Manus bruker ikke tid på å overforklare for publikum hva som ligger bak fasaden, eller hva som foregår i hodet på Mirjam. Vi blir nødt til å lese mellom linjene og tolke selv. Det som står igjen er essensen av ei jente som er desperat på utkikk etter noe som kan redde henne fra det voksende mørket inni henne. Jorunn Myklebust Syversen, som har laget filmen, gjør en utrolig god jobb i å vise publikum hvordan noe som er pent innpakket, lett kan slukes uten omtanke om hva som egentlig ligger bak.

Internasjonal oppmerksomhet

I hovedrollen i Disco ser vi Josefine Frida, også kjent fra Skam som Noora. Mirjam er en ganske annerledes karakter enn det vi har sett Josefine spille tidligere, men hun gjør en utrolig dyktig jobb også her. Det er ingen tvil i troverdigheten hun legger bak karakteren, og overgangen fra miniserie til det store lerretet har vært en absolutt suksess! Vi ser også andre kjente fjes som Nicolai Cleve Broch, Andrea Bræin Hovig og Kjærsti Odden Skjeldal som alle gjør utrolig sterke opptredner i filmen.

For Jorunn Myklebust Syversen er dette hennes andre spillefilm som vises på kino. Vi kjenner henne tidligere fra filmen Hoggeren (2017)  hvor hun gjorde sin debut som regissør. Nå er hun tilbake med ny film, og Disco slår kanskje enda hardere enn det Hoggeren  gjorde da den ut. Filmen har blitt valgt ut som årets centerpiece under BIFF (Bergen Internasjonale Filmfestival), og har blitt vist på San Sebastian Filmfestival, og under TIFF (Toronto Filmfestival). Det er med god grunn filmen får såpass stor internasjonal oppmerksomhet. Den er rett og slett veldig god.

Du kan se filmen Disco nå under BIFF, og i resten av Norge fra og med den 4. oktober. Filmen har fått aldersgrense 12 år