Gøyal motocross, men langt i fra perfekt

Lett å lære, vanskelig å mestre

Ubisoft slapp i 2014 Trials: Fusion, og har siden den gang melket spillet for alt det er verdt, med en rekke nedlastbare utvidelser og ekstrapakker. Nå har de endelig lagt det til siden, og sluppet Trials: Rising. Der Fusion hadde en veldig futuristisk estetikk fylt med neonfarger, har Rising gått litt mer tilbake til røttene. Denne gang er banene satt til nåtiden og mer «realistiske», i den grad et fysikkbasert moto-crosspill kan være realistisk.

Banene er spredt rundt om i verden, fra New York til Hollywood til Egypt og Norge.

Banene er variert, og de føles sjelden like ut. Gameplayet er så å si helt likt som tidligere, men det gjør ærlig talt ingenting. Det har vært nokså perfekt helt siden starten som Flash-spill på nett, og hadde noe vært endret ville det ikke lenger vært Trials. Som vanlig er spillet lett å lære, men vanskelig å mestre og når man kommer til de vanskeligste banene vil man fort slite. Men det er dette som er Trials, og det er slik det skal være.

En lang og kjedelig grind

En ting som er endret er måten man låser opp baner på. Nå låser man opp baner ved hjelp av å gå opp i level. Dette er et system som i utgangspunktet burde funket ok, men dessverre er det ikke slik. I begynnelsen går alt nokså fort, men etter hvert som levelen øker, så tar det lengre og lengre tid. Det ender opp med at man må spille samme baner om og om igjen bare for å få nok XP slik at man går opp i level. Det finnes også diverse utfordringer man kan gjøre, men også disse må man til tider gjenta. Det kjekkeste med Trials-serien er hvordan banene stadig blir vanskeligere og mer utfordrende, men slik progresjonsystemet er det lett å gå lei, før man i det hele tatt kommer til de vanskeligste banene.

Multiplayer letter litt på denne dårlige stemningen.

Her kan man spille mange baner, både fra spillet, men også baner lagd av andre spillere. Det er ufattelig kjekt å spille mot andre, enten man sitter i samme rom, eller om det er totalt fremmede mennesker.

Unødvendig mikrotransaksjoner

Trials: Rising byr også, kanskje ikke helt uventet, på en rekke med mikrotransaksjoner. Det er mulig å tilpasse rytteren og motorsykkelen din på utallige måter, med alt fra klær og sko til seierspositurer og diverse klistremerker. Det er mye å velge mellom, og heldigvis får man en lootbox med tre gjenstander hver gang man går opp i level. I tillegg finnes det mange gjenstander laget av spillere som man kan kjøpe.

Men dessverre har Ubisoft også her laget et system som i teorien kunne funket.

Allikevel er det ikke helt er som det bør være. Det går an å kjøpe kosmetiske for valuta man tjener opp ved å spille, men dette tar lang tid. For eksempel, en seierspositur koster rundt 15000, men da jeg var kommet i level 15 hadde jeg bare fått ca 2500. Det er veldig tydelig lagt opp til at man kan kjøpe valuta for ekte penger for å slippe dette. I tillegg er det også et par motorsykler som ikke er låst bak levler, men mikrotransaksjoner, og dette er jeg ikke en stor fan av. For å kunne låse opp alt er man nesten nødt til å bruke ekte penger, eller spille veldig lenge. Som en student er dette noe jeg hverken har tid eller penger til.

Konklusjon

Trials: Rising har et gameplay som er uforandret, men ufattelig bra gjennomført, og mange veldesignede baner, som etter min mening er blant seriens beste. Dessverre er alt dette gjemt bak designvalg som ødelegger opplevelsen. Jeg klarte å kose meg en liten stund, men all grindingen og mikrotransaksjonene gjør at spillet ikke helt lever opp til forventningene jeg hadde. Og det er synd. Trials er nemlig en av mine favorittserier det siste tiåret, og uten tvil min favoritt motorsykkelserie. Jeg hadde håpet på mer. Men kanskje er ikke håpet helt borte. Trials: Fusion ble jobbet på i mange år etter det kom ut, så forhåpentligvis hører Ubisoft på kritikk og endrer etter hvert. I mellomtiden har jeg alltids multiplayer.