Jeg møter Jaakko utenfor konsertlokale på Landmark. Det er søndagskveld og stemningen er god. Vi setter oss backstage, og forsyner oss av et bord fylt med alt fra Smash, brød og pålegg og mye annet digg. Jeg spør hva Jaakko synes om Smash-sjokoladen. Mens han smører en skive med hummus og ridderost svarer han – Den er ok, men jeg har vært opptatt av spise sunt i det siste så jeg har ikke spist av den. Trommisen Ben uttaler derimot at han vurderer å hamstre med seg noe hjem til Berlin.
Hva er det kuleste med å være finsk?
– Det er ganke kult å ha et så særegent språk.
Finnes det mye finsk musikk?
– Ja, det blir produsert mer og mer musikk på finsk i dag. I Finland er det liksom ikke så kult å synge på engelsk. Oversettelsene fra finsk til engelsk fungerer ikke alltid så bra heller, og hvis noen prøver seg på engelsk blir det liksom så åpenbart.
Jaakko har også produsert sanger på eget språk, sånn som “Ikuinen Purkautomaton Jännite” og “Alkuräjähdys.
Hvordan kommer du på sang titlene dine?
– Jeg bare, i likhet med tekstene mine, skriver ned ting jeg kan relatere til. Fine ord.
Hva gjør utenom å jobbe med musikk?
Jaakko ler litt av seg selv – Noen ganger går jeg på treningssenteret.
Hva hører du på når du trener?
– Jeg hører egentlig bare på hva de spiller på høytalerne. Altså, hip-hop og slikt. De spiller mye av klassikerne fra tidlig 2000-tallet, som er litt gøy for man hører det ikke så mange andre steder.
Hvilken type trening?
– Jeg begynte å trene fordi jeg fikk ryggproblemer, siden jeg vokste opp så fort. Nå gjør jeg litt generelle øvelser. Jeg trener ikke for å bygge muskler liksom, men fordi det får meg til å føle meg bra.
Hva slags musikk hører du på?
– Jeg hører mye på radioen nå. Egentlig vil jeg lage spillelister og slikt – høre på hva jeg faktisk vil høre på. Men det er også noe med å ikke vite hvem som står bak musikken.
Hva hører du på når du er trist?
– Jeg er egentlig ikke den type personen som hører på trist musikk for å føle meg bedre, men jeg har hørt på trist musikk fordi jeg har hatt lyst å gråte da.
Hva slags film får deg til å gråte?
– Sist gang jeg begynte å gråte av en film var det “Wall-E”.
Hvilken shampo bruker du?
Jaakko tvinner litt på håret, og tenker seg om. – Jeg har faktisk tenkt på å bruke shampoo som merch. Selge det utenfor konsertene liksom. Men ja, maybe it`s Maybelline! Jeg vet ikke.
Ser du my på TV?
Egentlig ikke. Kanskje litt Netflix. Jeg ser litt på “The Haunted House” – eller kanskje det heter noe annet? Black Mirror i hvert fall.
Hva er din favoritt vin?
Georgisk rødvin.
Når jeg gjorde litt research før intervjuet fant jeg ut at du har kjørt trikk. Er du fortsatt trikkefører?
– Jeg er egentlig det. Men jeg har ikke kjørt trikk på omtrent seks år. Jeg sa egentlig aldri opp.
Så du kan bare dra på jobb en dag om du føler for det?
– Nja, da må jeg nok ta et kurs, er jo seks år siden.
Føles det mektig å kjøre trikk?
Ja, egentlig. Det er ganske chill.
Har du kjørt på noen med trikken?
– Nei, men har kjørt på biler da, men det har aldri vært min feil – naturligvis!
Hører du på musikk når kjører?
– Ja, men mest på radioen – også hører jeg en del på podcasts. Når jeg kjører bil hører jeg en del på kassetter og slikt.
Er du inspirert av noen?
– Vel, jeg liker The Beatles. Jeg liker egentlig the Beatles fordi de er så generelle. Jeg liker å unngå å være spesifikk på hvem jeg er inspirert av. Derfor hører jeg på radio, fordi det er fint å høre på musikk du ikke kjenner til en gang, som du ikke kan navngi, som bare gir et uttrykk du tilfeldigvis kan bli inspirert av.
Vet du hva du sist tweetet?
– Nja, det husker jeg ikke.
Vi viser han tweeten der det står kort og greit “EU-phoria”, postet 18. januar i år.
– Det var noens Instagram navn, eller et brukernavn i hvert fall. EU-phoria. Kan ikke forklare det egentlig. Kanskje det var på grunn av Brexit. Inn i mellom tweeter jeg ting som er meningsfulle for meg, men kanskje ikke andre. Men noen vil jo relatere til det.
Hvordan vil du beskrive din egen musikk?
Jaakko ler og sier – Kanskje Ben kan svare på spørsmålet. Jeg pleide å si eksperimentell pop, kanskje det funker i dag også, siden det er en så fin og vag beskrivelse.
Trommeslager Ben kommer inn i rommet.
– Ben, hvordan ville du beskrive musikken min?
Ben svarer, med et glimt i øyet – Jeg vil ikke si for mye. Noen ganger er det noe, andre ganger er det andre ting. Men jeg synes du burde spørre Jaakko hva han tenker om kjønns- og immigrasjons politikken.
Jaakko forsvinner ut av rommet, og Ben setter seg ned.
– Jeg kan ta av meg resten av intervjuet. Det er egentlig hemmelig men Jaakko er egentlig veldig anti-immigrant og ligger langt til høyre politisk. Super hemmelige greier, han prøver å holde det skjult, så hold det mellom oss, sier trommisen med en tydelig ironisk undertone.
Jaakko kommer tilbake inn i rommet for siste spørsmål, uvitende om disse falske påstander om seg selv.
Hva skjer videre i 2019? Skal du spille på noen festivaler?
– Jeg skal spille på noen finske festivaler i sommer. Jeg har foresten ikke vært på Øya enda. Har spilt på Way out West da, men jeg likte det ikke så godt fordi det var liksom så kommersielt. Også tenker vi å samle noen låter til en EP, men jeg vet ikke helt når det skjer.