Trigger Det finnes en rød tråd i ukens spilleliste selv om sjangrene varierer. Det ligger en noen gang subtil, noen gang åpenbar mørk tone i alle låtene. Ikke en skummel tone, men som en dør man ikke vet hvor leder, og som man veldig gjerne vil utforske. Og dette til tross for at enkelte sanger er upbeat, funky og, for mangelen på et bedre ord, glad.
Ukas Låt: Specific Moments – We All Should Have Known
En sprudlende og lekende gitarist gjør nesten halve jobben i denne funky låten. Med en fantastisk stemmebruk som ikke bare når de høye toppene, men som vet hvor lenge, og når han skal gå dit. En velkomponert låt som kan settes på for musikkens del eller bare noe i bakgrunnen som man kan riste hodet til.
Bjørn Tomren – Last Girl In The World
En stemme som er like behagelig å høre på som bølgesus, og som er like hypnotiserende. Rolig minimalistisk låt som vet akkurat hva den trenger og ikke trenger. Man kunne kalt det rolig country, og det ville ikke vært feil, men det er små elementer av sangen som bærer preg av “Science Fiction” i samme stil som Lord Huron. Heftig effektbruk i enkelte tilfeller, og kan jeg høre en theremin et sted?
Robots&Balloons – By Myself
Et melankolsk piano setter stemningen for resten av låten. En stemme med mye sjel, og en tekst som hinter til hvor hardt spotlighten av og til kan skinne på musikere. Den perfekte låt å sette på midt på natten uti skogen med nok ekko og effekter til å få deg til å se over nakken et par ganger.
dePresno – Hazy
Synth og trommer er en kombo som aldri kan slå feil, men Hazy går den ekstra milen med spennende tonevalg som legger opp til en ambivalent tone. En spennende miks av soul, jazz og hip-hop med mange nok lag til å slå på repeat-knappen og holde den der.
Ivo Lima – Kid on a Swing
Svinger elegant mellom en vakker nostalgidrøm, og en mer brutal virkelighet. Låten drar deg likevel med seg i en fantasiverden du ikke vil forlate, og kanskje er det noe å hente der for oss alle? En herlig blanding av elektroniske og analoge instrumenter med en stemme som holder begge verdenene sammen.
Danny Brown – 3 Tearz
En merkelig blanding av slidegitar samplet fra Yoko Ono, og rapping som går i kryss og tvers, men som likevel funker utrolig godt. En sang man kan digge i de fleste settinger, og som passer spesielt godt om man vil føle seg litt oppå.
It Might Get Loud – When Do You Get Here?
Det kunne vært Jack White, men det er It Might Get Loud, og om White Stripes er noe du liker så vil du nok også like It Might Get Loud. Med de mørke tonene til bluesen, den sprengte forsterkeren fra rocken, og det mystiske fra progen er denne låten en sikker vinner for alle rockere der ute.
