Call of Duty er tilbake i år også!

I år er det Treyarch som har hatt ansvaret, og de fortsetter med Black Ops 4 (BO). Black Ops 1 er et av mine favorittspill i serien, kun slått av Modern Warfare 2. Forrige Black Ops-spill, nr 3. imponerte ikke særlig. Det virker som de har lært av sine feil, for årets spill er betraktelig bedre.

Battle Royale i Call of Duty

Enspillerdelen har de siste årene vært svake prestasjoner som mange spillere dropper totalt, og det er nøyaktig det Treyarch har gjort denne gang. De fjernet det fra spillet. Fra et konsumerstandpunkt synes jeg dette er trist fordi det føles som om det er mindre innhold, men samme pris. Fra et spillerstandpunkt bryr jeg meg egentlig ikke. Jeg må ærlig si jeg at mest sannsynlig hadde viet veldig liten tid til det. Til gjengjeld har utviklerne fått med seg at Battle Royale er populært for tiden og lagt til et helt nytt modus: Blackout. Jeg var i starten litt skeptisk og fryktet at det ville være en liten attpåklatt uten substans, men jeg endret fort mening. Det er tydelig at det er jobbet mye med det, og det er veldig bra gjennomført.

Hvis jeg skal sammenligne med de to største spillene i Battle-Royale sjangeren, PUBG og Fortnite, er det tydelig at det er PUBG som er den største inspirasjonen.

Til tider nesten litt for mye, de føles veldig like på mange måter. Til og med kartet føles nesten som en kopi. Men det har likevel sitt eget preg og det finnes mange forskjellige områder å boltre seg løs i. Looting er også viktig her. Det finnes mange forskjellige våpen og utstyr, så det er flere måter å spille på. Jeg synes det kan være litt vel mye av og til, spesielt fordi det er vanskelig å sammenligne våpen, så jeg har enda ikke helt funnet ut hva som er best å bruke. Jeg vet ikke helt hvordan de fordeler sjeldenheten blant alt du kan finne, men ulike våpen føles mer vanlig enn andre. Etter flere timer har jeg enda ikke funnet en sniper.

Eller, jeg har funnet en, men jeg rakk ikke å bruke den før jeg ble skutt i ryggen av en jeg ikke har peiling på hvor var.

Lyddesignet i Blackout har store problemer. Man hører skudd hele tiden, og det er vanskelig å vite nøyaktig hvor det kommer fra og hvor langt unna det er. I PUBG vet man alltid at man er i nærheten av andre spillere om man hører skudd, men her er det ikke like enkelt. Jeg føler meg nødt til å bruke et headset når jeg spiller, men allikevel sliter jeg til tider. Det er også vanskelig å navigere i inventaret sitt. For å gjøre det åpner man en helt egen meny, og da mister man helt oversikt over hva som skjer i spillet. Når man looter spillere går det fryktelig sakte. For å plukke opp ting fra en person kan man bare se på en ting av gangen og må bla bortover en og en, og jeg føler meg som tydelig mål. Bortsett fra disse småtingene er Blackout veldig underholdende, og jeg føler aldri at kampene føles like ut. Hvis de gjør som Fortnite og kommer med stadige oppdateringer forventer jeg at det kan få en lang levetid.

Variert flerspiller

Det største salgspunktet har alltid vært flerspillerdelen, og nok en gang er det dette jeg har brukt mest tid på. I likhet med fjorårets WW2, har de roet ting ned. Dobbelhopp, jetpacks og veggløping er borte, og nå foregår alt på bakken. Men ting er fortsatt intenst og det blir aldri kjedelig. De ulike karakterene man kan velge, specialists, er tilbake. Disse har ulike egenskaper og utstyr som gjør at man kan variere måten man spiller på. Jeg har enda ikke funnet ut om det er en “meta” der noen er spesielt bedre enn andre i ulike situasjoner, men jeg har prøvd forkskjellige og funnet ut hvem jeg liker best. Til tross for variasjonen er det alltid to-tre jeg går tilbake til fordi det er dem jeg gjør det best med.

Det er et nokså bra utvalg av våpen å velge mellom, og mange forskjellige måter å tilpasse dem på. Som vanlig tar det lang tid å låse opp alt sammen.

Level-systemet i Call of Duty er noe jeg aldri har likt særlig, for det kan ta veldig lang tid. Bare det å kunne lage sin egen klasse låses opp i level 5, før det må man spille med forhåndslagde. Men det er sånn det alltid har vært, så det er noe jeg bare må leve med.

Banene er varierte og det er mange å velge mellom. De fleste er nye og fire klassikere er tatt med. Jeg liker de fleste nye banene, men jeg må ærlig innrømme at jeg liker best de gamle. Firing Range er en av mine favoritter, og det er kjekt å spille det igjen. Det virker som flere synes dette, for hvis det er et av alternativene man kan stemme frem er det som regel alltid vinneren. Ofte flere ganger på rad. Med unntak av fokuset på bakkekamper, er det lite som er forandret fra tidligere spill. Men hvis det funker, så er det lite vits å tukle med. Den forandringen jeg liker aller best, er at det er mindre fokus det å absolutt måtte gjøre det bra i rundene. Hvis du gjør skade på en fiende, men ikke selv utfører drapet, får du allikevel mye poeng. Dette gjør at poengene blir fordelt bedre, og selv om man gjør det dårlig, føler man at man bidrar til laget. Nå vises heller ikke lenger antall drap for alle sammen, de andre ser bare poengsummen din og en Kill/Death-ratio.

Siden jeg ikke er verdens beste i Call of Duty, er dette en endring jeg liker veldig godt.

Selv om jeg har runder der jeg gjør det fryktelig dårlig, er det ikke lenger like pinlig å se poengsummen etter kampene, og det er med på å gjøre flerspillerdelen mer tilgjengelig.

Jeg må også tilføye at også i år er det en Zombie-modus, men denne har jeg enda ikke testet. Jeg har aldri vært stor fan av denne delen, og jeg føler at for at jeg skal få et skikkelig inntrykk er jeg nødt å spille sammen med venner, for å kunne snakke og samarbeide bedre sammen. Men hvis du er en av dem som liker Zombies tror jeg du blir fornøyd. Ved lansering er det allerede tre forskjellige baner med ulikt narrativt, og det virker bra gjennomført.

Ikke uten problemer

Så langt har jeg vært nokså positiv til spillet, men allikevel er det et par ting jeg ikke er like imponert over. Spillet er nokså bra optimalisert, selv på konsoll, men det hender jeg sliter med bildefrekvensen, spesielt i Blackout. Noe som ikke er særlig optimalisert er brukergrensesnittet, både i spillet og i menyene. Det er kronglete og vanskelig å navigere, og det ser ikke særlig bra ut. Første gangen jeg åpnet spillet ble jeg veldig forvirret og visste ikke helt hva jeg måtte trykke på for å komme meg dit jeg ville. For å endre de ulike klassene i flerspillerdelen må man trykke på mange forskjellige steder for å gjøre dette, og det tar tid. Jeg har blitt mer vant med det etter hvert, men fortsatt føler jeg det burde blitt mye bedre. Mangelen på dedikerte servere har også vært et tidvis stort problem, og flere ganger har lag ødelagt kamper.

Det har vært flere ganger jeg har trodd jeg har tømt et helt magasin i en fiende før jeg har blitt drept, og når jeg har sett på kill-cam har det vist seg at de ikke tok skade i det hele tatt.

Det skal sies at jeg ikke har verdens beste internett der jeg bor, men dette har ikke ført til like store problemer i andre nettspill, som for eksempel Battlefield, som har egne servere. Ting har blitt bedre nå et par uker etter lansering, men jeg sliter fortsatt i ny og ne.

Konklusjon

Til tross for at historiedelen er fjernet, er resultatet et godt gjennomført spill. Flerspillerdelen er fortsatt underholdene, og Blackout er et modus som viste seg å være overraskende gjennomtenkt. Selv om jeg har hatt ulike problemer med spillet, er det ingenting som har vært med på å totalt ødelegge spillopplevelsen, og forhåpentligvis er dette noe som er lett å fikse gjennom oppdateringer. Førsteinntrykket mitt til fjorårets spill WW2, var nokså positivt men jeg gikk lei ganske fort, og jeg har nesten ikke spilt det siden det først kom ut. Om jeg vil gi Black Ops 4 en lengre levetid gjenstår å se, men så langt virker det lovende.