En forvirrende opplevelse

“The World Ends with You” er et merkelig spill. Det er skapt av mange av de samme menneskene som står bak Kingdom Hearts-serien, og man kan vel egentlig si at hvis man isolerer alt det sære i KH-serien, og prøver å lage noe like sært i et eget spill, så får man fort noe som minner om “The World Ends with You” (Heretter TWEWY). Dette er nemlig et spill som hele tiden prøver å vise hvor sært det er, med alt ifra spillestil til design-filosofi. Om det er legitimt bra eller ikke, er vanskelig å si, men det er ihvertfall… Altså… Det er definitivt et spill, i hvert fall!

Merkelig fra første øyeblikk…

TWEWY begynner med at du våkner opp som gutten Neku, midt i Tokyo. Du er ikke helt sikker på hvorfor du er midt i byen, du har en nedtellingsklokke som tikker nedover på håndflaten din (altså på huden din), og store deler av byen er sperret av med mystiske energi-vegger. Du møter ganske raskt andre i samme situasjon, og må fort lære deg å beskytte deg mot “Reapers”, dette spillets hoved-fiender. Dette spillet er ikke redd for å kaste deg inn i hverken en merkelig historie, eller forvirrende gameplay. Historien blir nemlig bare mer og mer mystisk, hvor du føler at du vet mindre jo mer du hører (Kingdom Hearts, anyone?), og gameplayet er ikke dårlig, det er bare… sært.

Det skal sies at TWEWY ikke er ett originalt spill til konsollen det nå er gitt ut på, Nintendo Switch. Dette spillet kom nemlig originalt ut på Nintendo DS i 2007, og da skal det faktisk sies at den visuelle stilen, på tross av å utstråle “jeg er meg, og jeg bryr ikke meg om hva du mener, din drittsekk”, holder seg godt over 10 år etter at spillet kom ut originalt. Da dette er ett Nintendo DS-spill, innebærer det logisk nok å spille med touch-kontroller. Dette er en spillestil jeg helt ærlig ikke klarer å bestemme meg for om jeg liker eller ikke. På den ene siden fungerer alt jeg skal gjøre, om det er å stryke over en fiende for å angripe, snurre sirkler rundt dem, eller å få hjelp av vennene mine, men jeg er av den typen som mener at touch-skjermer ALDRI kan bytte ut kontrollere.

“Men John-Edvard”, tenker du kanskje, “Switchen HAR jo kontrollere! Kan du ikke bare bruke dem?” Og jo, det var det jeg håpte på, men hvor touch-kontrollen faktisk fungerer, forandrer kontroll-modusen dette spillet fra ett eksperiment jeg ikke vet om gikk bra eller ikke, til ett katastrofalt feil-grep som havner i samme kategori som sove i kjeledress i Tyrkia midt på en solskinnsdag. Det er nemlig slik at touch-kontrollene gjøres om til bevegelses-kontroller, hvor du må være like nøyaktig som i touch-modusen, men du skal nå forsøke å sikte den lille bevegelses-pekeren inn på ett lite punkt på den store skjermen din, og det er en god blanding av unøyaktig, kvalmende og litt umulig.

…unøyaktig, kvalmende og litt umulig…

Dessverre er det ikke slik at når du har vendt deg til å spille i touch-modus, går resten av spillet som en dans på roser. Spillets musikk er definitivt unik, og til tider fengende, men andre ganger er musikken mer forvirrende enn engasjerende. Hovedkarakteren Neku introduserer seg ved å være frekk, og å slå hardt tilbake når de andre karakterene i spillet, som faktisk er både sjarmerende og interessante, prøver å ta kontakt. Dette er kanskje noe som fikses senere i spillet, men det er likevel veldig umotiverende å styre en drittsekk. Spillets estetiske design har en klar og tydelig stil, men den stilen er en blanding av emo og 90-talls-farger, og igjen vet jeg ikke om resultatet er bra eller dårlig, det bare er der. Den har holdt seg godt, men om den er bra eller ikke, vet jeg ikke. Det skal også sies at når man ønsker å spille spillet uten kontrollere, og kun med touch-skjerm, må man likevel registrere en joy-con-kontroller til Switchen av en eller annen grunn, som bare hjelper med å forvirre spilleren med hva man egentlig skal gjøre.

Konklusjon

Og der er egentlig mine opplevelser etter å ha spilt TWEWY. Jeg er forvirret, og vet egentlig ikke hva jeg skal si. Spillet er helt forferdelig å spille på TV, så hvis du ikke spiller Switchen håndholdt er det bare å holde seg unna, men hvis du er interresert i å spille en JRPG som faktisk prøver så mye som mulig å gjøre noe nytt, er dette eksperimentet noe du kan prøve deg på!