Aseksuell i et sex-fokusert samfunn

Sex og sexlyst er noe alle på et eller annet vis har et forhold til. Noen vil ha sex hele tiden, andre vil det sjeldent. Noen vil ha sex med menn, noen med kvinner, og noen har ikke preferanse for kjønn. Men det finnes også en (relativt liten) gruppe mennesker som ikke har sexlyst. Noen sinne. De aseksuelle.

Aseksualitet som avvik

Som så mange andre «seksuelle tilstander» som ikke har fulgt gruppenormen (heterofil vaniljesex) ble aseksualitet lenge sett på som et avvik. Kanskje til og med en sykdom. Men i dagens feministsamfunn der vi har begynt å rette fokus mot minoritetsgruppene for å skape en felles respekt for alle mennesker, er dette også et tema som må tas opp og snakkes om.

Særlig for gutter kan aseksualitet være vanskelig. Gutter blir forventet å være kåte hele tiden og være klar for sex bare du ser på dem med et glimt i øyet. Derfor kan det være vanskelig for gutter som ikke ønsker sex på noe som helst tidspunkt å føle seg komfortabel i et samfunn der det er så stort fokus på det. Uke etter uke skriver for eksempel VG+ om tips til å tilfredsstille partneren i senga, og hvordan man kan redde ekteskapet med å få orden på sexlivet. For det må i alle fall være vanskelig å leve sammen med et menneske som ønsker sex dersom du selv aldri vil ha det?

Parforhold

Det er svært mye som tyder på at store gap i sexlysten til par kan føre til stor misnøye i parforholdet. Men på samme tid er det svært vanlig. Ettersom tiden går, og forelskelsen går over, vil oftest sexlysten til jenter gå ned, mens sexlysten til gutter holder seg på samme nivå. Derfor er det heller ikke unaturlig at aseksuelle knytter seg til andre aseksuelle. Men dette gjelder bare i de tilfellene der de ønsker å leve i et partnerskap i det hele tatt, for dette er ikke nødvendigvis regelen heller!

Det er også et poeng her å skille mellom lyst og opphisselse. Sexlyst peker på et indre begjær og ønske om å ha sex med et annet menneske, mens opphisselse er en rent fysisk reaksjon. De to oppstår ofte sammen, men for aseksuelle kan det hende de opplever opphisselsesdelen uten sexlyst. De er jo mennesker som alle andre, og det biologiske systemer fungerer som normalt. Noen aseksuelle onanerer, andre ikke. For onani er jo en måte å få utløst (he-he) spenninger i kroppen, og man slapper mer av etter en orgasme.

Større åpenhet

Bevegelsen med aseksuelle har for det meste vært et internettfenomen. Det kan være vanskelig å stå fram i nærmiljøet, og derfor føles det tryggere å søke likesinnede på internett. I slike nettsamfunn finner en at de aller fleste er kvinner, og det er nok av unge mennesker som søker råd der da de lurer på om de er aseksuelle. Det blir understreket at det ikke er noen andre enn en selv som kan definere sin egen seksualitet.

Jeg tenker at det er viktig å åpne opp for muligheten for denne samtalen i det offentlige, og at det kanskje med tiden kan føre til at aseksualitet blir mindre tabu, og at de på lik linje med dagens LGBT-samfunn kan føle på at det er enklere å passe inn i samfunnet.