Ramaphosas vårrengjøring må begynne straks!

Jacob Zuma tviholdt på posisjonen sin som Sør-Afrikas president helt til siste slutt. Selv med store deler av sitt eget parti mot seg, gav ikke den gamle presidenten opp vervet sitt. Ikke før hans eget parti, ANC, annonserte at de ville støtte et mistillitsforslag mot sin egen president, gikk det opp for Zuma at hans dager som president var talte. Den 14. februar i år leverte den kontroversielle presidenten inn sin oppsigelse, og med det var hans skandalefylte presidentperiode over. Zuma, som av mange blir kalt for «Den korrupte presidenten» overleverer presidentembetet til mannen Nelson Mandela angivelig ville ønsket som sin arvtaker som president, Cyril Ramaphosa. Men, Ramaphosa får ingen enkel start på sin presidentperiode, Sør-Afrika står nemlig ovenfor mange store og vanskelige utfordringer.

Ramaphosa må rydde opp i rotet til Zuma

Den korrupsjonstiltalte ekspresidenten Jacob Zuma har etterlatt seg et rot uten like i Sør-Afrika. Regnbuenasjonen har en arbeidsledighet på utrolige 36%, en massiv gjeld på 44% av årlig BNP og en økonomisk vekst på beskjedne 1,5%. I tillegg til dette står landets nest største by, Cape Town, i fare for å gå helt tom for vann. Ramaphosa har med andre ord nok å henge fingrene i, når han nå tar over roret etter Zuma. Hvis Ramaphosa skal ha noe som helst håp om å løse disse problemene, må han begynne med å renske opp i korrupsjonen som Zuma har etterlatt seg i statsapparatet. Det blir hans første og viktigste jobb som president.

Tilliten til Sør-Afrika må blomstre igjen

Men jobben med å rydde opp i statsapparatet og regjeringen som Zuma har etterlatt seg blir ikke lett. Ramaphosa må begynne med å kvitte seg med korrupte medlemmer av regjeringen og statsapparatet, og erstatte de med kompetente og dyktige personer. Ved å vise at han tar korrupsjonsproblemet, som Zuma har etterlatt seg, på alvor kan Ramaphosa snu den nedadgående økonomiske trenden Sør-Afrika befinner seg i.

En undersøkelse gjort av «The Bureau for Economic Research» i 2017, viste at Zuma’s inntog som president hang tett sammen med nedgangen i private investeringer i Sør-Afrika. Med andre ord, private selskaper vegret seg mot å investere i Sør-Afrika, når Jacob Zuma satt som president. Frykten for at penger ikke havnet der de skulle, men i lommene på korrupte politikere, var stor. Regimet til Zuma var en direkte hinder for økonomisk vekst, noe den skyhøye gjelden og arbeidsledigheten er beviser på.

Les også: Konfliktene bak dine elektroniske duppeditter og smykker

Men jobben med å renske opp i statsapparatet blir ikke lett for Ramaphosa, hvis han starter en brutal og hensynsløs heksejakt mot sin egen regjering og statsapparat kan han risikere å få sitt eget parti på nakken. Går han for forsiktig til verks, kan han risikere å miste sine støttespillere, og få folket i mot seg. En vanskelig balansegang, som Ramaphosa må finne ut av raskt.

ANC sin synkende oppslutning

I tillegg må Ramaphosa prøve å snu ANC`s synkende oppslutning. Partiet som for mange er selve symbolet på Sør-Afrikas frigjøringskamp mot det hvite apartheid-regimet, blir nå forbundet med korrupsjon og sløsing av offentlige midler. ANC har styrt landet alene siden Apartheid-regimet falt i 1994, men dette kan fort endre seg hvis Ramaphosa ikke klarer å håndtere de mange utfordringene Sør-Afrika står ovenfor.

Partiet er på en synkende trend, noe lokalvalget i 2016 viste, da partiet «bare» fikk 53,9% av stemmene, noe som var en nedgang på 8% fra forrige valg. Hvis Ramaphosa ikke klarer å løse Sør-Afrikas problemer med korrupsjon, den høye arbeidsledigheten og den stadig dårligere økonomien, kan ANC for første gang miste flertallet sitt i det Sørafrikanske parlamentet. Det kan bety slutten på ANC sitt hegemoni på toppen av Sør-Afrikas politikk, og bane vei for nye partier som det venstre-radikale «Economic Freedom Fighters», som lover å ta seg av korrupsjonen i landet, hvis de kommer til makten.

Veien videre

Ramaphosa må sette i gang en vårrengjøring for å gjenvinne tilliten til det internasjonale samfunnet og sitt eget folk. Han må kvitte seg med korrupte ledere i eget statsapparat, og ansette nye og kompetente mennesker for å få landet på rett kjøl igjen. Gjør han det, kan han skape ny tillit blant utenlandske investorer og igjen gjøre Sør-Afrika til et attraktivt sted for investorer. Dette vil føre til sårt tiltrengt kapital til landets industri og forhåpentligvis nye jobber for de mange arbeidsledige i landet. Hvis han klarer dette, kan det bety en ny vår for regnbuenasjonen Sør-Afrika.