En reise tilbake til 1400-tallet!

• Tilbake i 2014 var det en vellykket kickstarter kampanje som lekte med idéen om et action rollespill som skulle dra deg tilbake til 1400-tallets Europa. Idéen gikk ut på å bytte ut drager og trollmenn mot riddere og banditter. Dette spillet skulle være så historisk autentisk i setting og gameplay som overhodet mulig. Fire år senere har Warhorse Studios med Daniel Vávra i fronten gitt oss Kingdom Come Deliverance.

Herrens år 1403

Idéen om å utforske kongedømmet Bohemia (moderne Tsjekkia) i 1403 var en stor nok gulrot for meg. Det som derimot har overrasket meg nå som jeg har tilbragt flere titalls timer i denne verdenen, er at historien er givende og godt skrevet. Til den grad at jeg ikke har levd meg så mye inn i et spill i denne sjangeren siden The Witcher 3 fra 2015. Du er Henry, den fiksjonelle sønnen til den lokale smeden i landsbyen Skalitz.  Med litt hjelp fra en traumatiserende hendelse som inneholder en angripende hær sendt av tronraneren Sigismund av Luxembourg, blir Henry sendt ut på et eventyr fylt av blod og politiske intriger. Historien i KCD er spennende, variert og full av vrier som motiverer deg til å dytte plottet videre.

Historien er spennende, variert og full av vrier, men lider av en brå avslutning.

Det er ikke bare hovedhistorien som er godt skrevet, for de fleste sideoppdragene opprettholder kvaliteten. Dette, sammen med dyp karakterutvikling, utgjør en oppslukende fortelling der du bryr deg om de ulike valgene du tar. Disse valgene har en stor plass i KCD. Ikke alt er rett eller galt og valgene dine har reelle konsekvenser.

Derimot er avslutningen et antiklimaks og setter helt klart opp til fremtidig nedlastbart innhold eller en eventuell oppfølger. Dette var meget skuffende ettersom hovedhistorien er så bra skrevet.

Henry den ubrukelige

Henry er kanskje den mest inkompetente mannen i hele Bohemia. Han kan verken lese, slåss eller bandasjere enkle sår. Det som virkelig er unikt med KCD er hvordan du utvikler deg som spiller. Ikke bare innenfor spillverdenen, men også som personen som spiller.

Som sagt blir du kastet inn i en verden der de vanlige menneskene, som Henry, ikke hadde mye å gjøre med slag eller det politiske spill. KCD holder deg absolutt ikke i hånden. Hvis du skal kunne lese må du lære det fra andre individer. Du øker de ulike evnene til Henry ved å faktisk trene på det du vil lære. Dette kan man se når de vanskelige kontrollene innenfor kamp eller riding etterhvert sitter presist i hendene dine.

Et ekte rollespill

Kampsystemet er innviklet og blir ikke spesifikt forklart til deg som spiller før du faktisk blir trent i det. Det er designet med hjelp av HEMA utøvere. Altså mennesker som spesialiserer seg i historisk europeisk fekting. Så realismen er på topp her. Henry må selvfølgelig få høyere nivå i bruk av de ulike våpnene, men du som spiller må også lære å forstå kampsystemet. Enten det er langsverd, klubber eller kortsverd med skjold så må de læres på forskjellige måter.

Kampsystemet er intenst og tilfredsstillende!

Systemet er laget for dueller, noe som gjør at du virkelig må tenke deg om når du møter på flere fiender. Her har du en sirkel med seks forskjellige positurer som er bestemt utifra hvordan du holder musen eller kontrollstikken.

Som spiller må du se hva fienden din gjør. Ser det ut som han skal slå deg med et slag fra over hodet, da er det lurt å være klar til å blokkere det slaget nettopp med den stillingen. Er fienden utstyrt med tung rustning og skjold, da er det kanskje lurt å utmatte han og parere slagene. Kampsystemet i KCD begynner frustrerende, men det viser seg å være blant de mest givende kampsystemene jeg har opplevd. Følelsen av å klare og banke ræven av den pompøse ridderen som lærte meg fekting med langsverd er ikke til å slå.

Rustning og klær spiller en enorm rolle i KCD. Du kan velge alt basert på din spillestil. Vil du gå som en litt mer snikete karakter er det kanskje lurt å ha med deg lette og mørke klær. Hvis du derimot går for en mer krigerklasse er det ulike kompromisser mellom rustningene. Skal du ha tung rustning for økt forsvar blir mobiliteten nedsatt eller visa versa. Vil du ha et visir til hjelmen din for økt beskyttelse må du ofre hvor mye du ser under kampene. Det er ingen tredjepersons modus i dette spillet, så dette må tenkes over.

Ingen tredjepersons modus i Kingdom Come Deliverance.

Det er ikke bare i kamper at rustninger og klær spiller en stor rolle. Når du utforsker Bohemia vil andre mennesker reagere på deg basert på klærne dine. Det vil si hvordan du kler deg og hvor godt du tar vare på disse klærne. Hvis du skal snakke med nobiliteten er det lurt å ta en tur til et badehus og kanskje få fikset rustningen din hos den lokale smeden. Da jeg endelig hadde tjent opp nok penger til en skikkelig platerustning antok alle at jeg var en ridder. Dette gjorde at Henry fikk masse karisma og nobiliteten tok meg seriøst. De vanlige innbyggerne tråkket derimot litt varsomt rundt meg.

Som alle mennesker må Henry sove og spise. Hvis du ikke sover vil Henry til slutt bli utmattet og det gjør seg ikke godt i en sverdkamp. Man vil heller ikke sulte så det er viktig at man spiser fersk mat.

Hvis du har kuttet deg må du helbrede såret. Det er lett å dø, så det er viktig å holde Henry frisk. Hvis du dør må du selvfølgelig gå tilbake til en tidligere lagringsfil. Dette høres enkelt nok ut, bare det at lagringssystemet til KCD er litt mer avansert enn i de fleste spill. Du må sove i en seng eller drikke det spillet kaller «saviorschnapps».

I begynnelsen fant jeg dette systemet overkomplisert, men det viste seg å være en faktor som hjalp på innlevelsen. Dette gjorde at jeg alltid måtte tenke over situasjonen Henry befant seg i. Alt dette høres voldsomt ut, men når du overvinner disse gameplay elementene finner du deg raskt en rytme der det føles naturlig og det gjør spillet bedre.

Kingdom Come Deliverance kaster deg nådeløst inn i en realistisk verden uten mye forklaring.

Warhorse Studios har klart å lage et historisk autentisk spill som gir deg mange valg. Det er faktisk mulig å spille gjennom dette spillet uten å drepe en eneste person. For KCD er ikke et A4 rollespill der man kun må ty til sverdet. Dette skaper en enrom gjenspillbarhet. KCD er det nærmeste man kommer en tidsmaskin tilbake til 1400-tallets Europa.

Hodeløse butikkeiere

Warhorse Studios er et lite indieteam som har klart å lage et digert og ambisiøst spill. På grunn av mengden innhold og størrelsen av spillet vil det selvfølgelig være en del bugs å finne.

Ofte vil teksturer av bygninger og NPC’er poppe inn som de ønsker. Noe som føre til noen fryktinngytende hodeløse butikkeiere. Bugs som dette fører ofte bare til humoristiske situasjoner, men KCD har større problemer. Her finner vi alt fra senger som ikke vil lagre spillet ditt til NPC’er som ødelegger enkelte quest.

Irriterende bugs setter spillet litt tilbake.

Jeg ble tvunget til å gå tilbake til en lagringsfil der jeg mistet tre timer med spilletid siden en NPC lå uforklarlig død i en skog. Denne feilen gjorde at det var umulig for meg å gjøre fremskritt i historien. Dette var det eneste jeg erfarte som jeg vil kalle gamebreaking, men det var flere “valgfrie” objektiver innenfor andre quest som også ikke ville fungere skikkelig. Noe som gjorde at jeg ble tvunget til å få “dårlige avslutninger” på enkelte oppdrag. Utviklerne har hørt klagene og er i ferd med å fikse disse problemene.

1400-tallets Bohemia

KCD bruker Cryengine. Denne motoren er kjent for å produsere meget pen grafikk og dette ser man også i KCD. Geografien er realistisk og landsbyene virker bebodde. Det er en unik følelse å ri gjennom en åker der hvert gresstrå reagerer realistisk til vinden som suser mens din trofaste hest tramper gjennom sølepytter i veien. Spillet prøver heller ikke å skape en illusjon av bebodde områder, men heller gir oss det. I kirkene finner vi store illustrasjoner på veggene mens den imponerende lysmotoren skinner gjennom de malte vinduene. Utviklerne har sett på de ekte landsbyene i Tsjekkia og gjenskapt de presist i middelalderstil.

Det er ikke bare imponerende omgivelser her, men også imponerende detaljer i rustninger og objekter. Enten det er bulkene i platerustningen din etter en intens kamp eller refleksjonen i en splitter ny og vasket brynje. På sitt beste er KCD nærmest fotorealistisk, men loadingen av teksturer setter til tider en liten stopper for dette.

Animasjonene under samtaler og enkelte mellomsekvenser er også ganske slappe. Under kamp ser alt smidig ut, men med en gang Henry skal diskutere seg til en rimeligere pris på et eple vil man se veldig stive og repeterende animasjoner.

Les også: Fortsatt koselig, men…

Man ser også at utviklerne har fokusert på hvordan bevegelser skal se ut når man går med rustning. Platene skal bevege seg riktig og ikke bare være teksturer over kroppen. Dette fører dessverre til litt stive animasjonen og klipping når man går med lettere klær.

Det er også å notere seg at dette er et krevende spill og det er vanskelig å få en stabil bildeoppdatering om man ikke har en kraftig GPU i maskinen. På sine grafiske høyder kan KCD konkurrere med de fleste store spillene på markedet, men det har også et par lavpunkt.

Middelalderens toner

Musikken er spilt inn av et orkester og kvaliteten er høy. Passende tematisk musikk spilles basert på hvilke situasjoner du er i. Dette hjelper veldig på presentasjonen til spillet. Det er veldig passende og hjelper spilleren føle på stemningen spillet prøver å vise.

Lyddesignet, som det grafiske, går litt opp og ned. På sitt beste vil du virkelig føle slagene du påfører fienden eller føle på intensiteten i det du hører Henry smeller ned visiret på hjelmen sin. Lydene fra en travel landsby eller dyrene i skogen er meget godt utført og hjelper å gjøre denne verdenen levende.

Lavpunktene kommer når det gjelder stemmene til karakterene i spillet. Det er ikke noe å si på skuespillet. Det er kompetent til virkelig bra gjennom mesteparten av spillet. Problemet mitt ligger heller i lydkvaliteten. Det høres aldri ut som at disse personene befinner seg i midten av torget i Talmberg eller i kapellet til kirken i Sasau. Det føles heller som at karakterene befinner seg i studentradioen sitt studio.

Til tross for godt stemmeskuespill er det tvilsom kvalitet stemmene fra karakterene.

Verdt et kjøp?

Kingdom Come Deliverance er ikke et enkelt spill som holder deg i hånden, men her vil du finne en fantastisk opplevelse som virkelig vrir på hva det er å forvente fra et open-world rollespill. Jeg har tilbrakt 70 timer i Bohemia og jeg har fortsatt mer å utforske og gjennomføre.

Om du er en fan av The Elder Scrolls- eller Witcher-serien og ønsker litt mer utfordring vil du elske Kingdom Come Deliverance. Hvis KCD hadde fått litt mer utviklingstid og polering så kunne dette vært et av de beste moderne rollespillene vi har sett.

Til tross for upolerte aspekter så kan jeg absolutt anbefale dette unike og historisk autentiske rollespillet. Jeg håper fremtidige spill i sjangeren lærer noe fra denne uslepne diamanten av et spill.

Spillet er å finne på PC, Playstation 4 og Xbox One. Sjekk ut traileren her: [youtube https://www.youtube.com/watch?v=F1z6ubHowgA&w=640&h=360]