Hva er det du gjør Hetland?!

Det startet litt tregt, men årets OL i PyeongChang har utviklet seg til å bli en suksess. I skrivende stund har vi 13 gullmedaljer og til sammen 35 medaljer.

Dette antallet kan og vil øke, ihvertfall når vi kommer til helgen og den legendariske og femmila. Vi har allerede tangert den norske rekorden for antall gullmedaljer fra OL i Salt Lake City i 2002 og rekorden for antall medaljer i OL totalt ble slått allerede på tirsdag. Nå er det internasjonale rekorder som står for tur. Først skal vi slå USAs rekord for antall medaljer i en enkelt OL som står på 37 medaljer, så skal vi slå Canadas rekord for antall gullmedaljer ett enkelt OL som står på 14 gull. Med andre ord ser OL ut til å bli en eneste stor suksess.

Det startet ikke like bra som det har utviklet seg til å bli. Etter at vi ikke klarte å ta gull på noen av de to første langrennene for kvinner eller i de første skiskytingsrennene, kjente jeg en stor irritasjon over det norske laget. Jeg forventet bedre, og jeg mener at vi definitivt burde hatt ett eller to gull til i statistikken.

Favoritter som Maren Lundby og Aksel Lund Svindal rettet heldigvis opp inntrykket jeg hadde av at OL kunne gå rett vest relativt raskt, samtidig som de overraskelsene vi fikk tidlig under lekene i form av medaljer til Ragnhild Mowinckel, Marte Olsbu og Sverre Lunde Pedersen bidro til at jeg fikk troen på at dette OL’et kunne bli noe stort.

Det kommer til å bli tidenes OL for de norske deltakerne, vi er vi er kommet dit at noe annet ville blitt en stor skuffelse.

Hva i all verden Tor Arne?!

Jeg forventer gull i skiskytingsstafetten for herrer og jeg forventer at vi klarer å holde stand og ta gull på både tre-mila og fem-mila. Jeg forventer med andre ord at vi kommer opp på 16 gull ihvertfall.

Når vi er kommet dit vi er kommet, så kan vi ikke si noe annet enn at det er dårlig dersom vi ikke klarer å nå 16 gull. Med andre ord er det nok å glede seg til med norske øyne i dagene som kommer frem til OL skal avsluttes offisielt på søndag.

Men ett problem har jeg likevel med årets OL. I mine øyne startet det allerede på høsten, og det har toppet seg nå. Tor Arne Hetland, trener for det norske skilandslaget, gjør alt han kan for å skape blest rundt seg selv. Det er eneste begrunnelsen jeg kan finne for hans oppførsel denne sesongen.

Les også: Ja vi elsker (men bare på egne premisser)

Håndteringen av Northug har vært håpløs hele sesongen, og jeg kan ikke tro annet enn at det kommer av at Hetland ønsker å være i media. Det var feil å ikke gi Northug den oppladningen han ønsket og la han være med i OL.

Det er dog ikke bare her Hetland har dummet seg kraftig ut. Jeg har selv måttet spise mine egne ord tidligere i OL etter å ha sagt at Simen Hegstad Krüger og Hans Christian Holund ikke har noe i OL å gjøre. Jeg tok feil og det har jeg ingen problemer med å innrømme – det gleder meg til og med å innrømme. Begrunnelsen min var at disse uansett ikke ville kunne levere medaljer, noe som de gjorde. En som også har levert OL-gull er Didrik Tønseth.

Det er her Tor Arne Hetland nok en gang har dummet seg kraftig ut.

Det hadde ikke så mye å si at Didrik Tønseth gikk en stafettetappe for herrene. Vi vant stafetten ikke overraskende uansett, og selv ikke Tønseth klarte å ødelegge for dette. Gudene skal vite at han likevel prøvde. Han har knapt konkurrert i år, og han har ingen spesielle resultater å vise til.

Tønseth har ingenting – merk ingenting – på dette stafettlaget å gjøre. Den plassen burde uten tvil Hans Christian Holund ha fått – den medaljen hadde Holund fortjent. Eneste mulige “gode” begrunnelsene Hetland kan ha for å ta ut Tønseth over Holund må være

a) at Norge vinner uansett så det har ikke så mye å si og det er hyggelig om Tønseth også får oppleve OL

b) at dersom Tønseth går en kjempeetappe kan Hetland løftes frem som et taktisk geni.

Slapp billig unna

Noe taktisk geni er du absolutt ikke Tor Arne Hetland. Du slapp unna med bommen din på stafetten fordi Norge er overlegne alle andre. Så billig fryktet jeg at du ikke ville slippe unna på lagsprinten.

Du valgte å sende ut Johnsrud Sundby på lagsprinten sammen med Johannes Høsflot Klæbo. Heldigvis gikk dette fint, Martin Johnsrud Sundby leverte varene slik vi kunne forvente, men dette handler ikke kun om gull til Norge. Dette handler om taktiske vurderinger fra ledelsen og om løperne faktisk har fortjent medaljene sine.

Hvorfor sendte du hjem Krüger når han er den klart sterkeste vi har og som absolutt hadde fortjent å gå lagsprinten? Dersom du ikke ønsket å bruke en sprinter, hvorfor ikke bruke den distanseløperen som er i klart best form, og som ikke skal gå femmila?

Dette er taktiske vurderinger fra Tor Arne Hetland som det er vanskelig å forstå seg på.

En unnskyldning burde du, Tor Arne Hetland, uansett rette til Hans Christian Holund og Simen Hegstad Krüger for å ha fratatt dem deres OL-gull på stafett og lagsprinten.

Du har snytt disse fantastiske utøverne for hver sine gullmedaljer, og det gjenstår kun å si en ting: Gratulerer, Didrik Tønseth. Gratulerer med OLs mest ufortjente gullmedalje. Den har du ikke gjort noen verdens ting for å fortjene.