Plutopop Lottomillionærer og Radiohead-fans er ikke som alle andre. Millionær blir jeg nok aldri, men en kresen og bedrevitende Radiohead-fan er jeg kanskje for resten av livet. Spør du meg burde det vært en egen straffeparagraf for å spille Radiohead på dårlig lydanlegg. Hvis Radiohead er Jesus, så er jeg pinsevenn. Å delta på noe som lukter Radiohead-tribute føles som blasfemi. Men hvis selveste staten greier å skille seg fra sin religion så skal nok jeg greie å holde meg sjelelig sekulær i et par timer.
Første utgave av Apollons nye arrangementkonsept gikk av stabelen torsdag 14. september. Idéen er å samle artister og musikkinteresserte for å hylle et album som har hatt en betydning for folka på Apollon. Med den 20 år gamle Radiohead-plata OK Computer som første klassiker ut kan det vel ikke gå galt. Eller? På programmet står live covere av låter fra OK Computer av Línt, Linn Frøkedal(Misty Coast/The Megaphonic Thrift), Gjert Hermansen (Trojka) og Ivar Bowitz (tidligere Cold Mailman), og samtale om hva denne historiske 20-åringen har betydd for hver av dem. Støvete minner om sene nachspiel med keitete cover av Creep på ustemt gitar trenger seg fram og jeg klamrer meg til ølen min.
Fancy a Frøkedal-Surprise?
Idet de første tonene av No Surprises finner veien utover den nærmest fulle platebaren skjer det noe. Den ellers svært så pratsomme, kritiske stemmen i hodet mitt demper seg. Når Linn Frøkedal kommer inn med sin varme vokal blir den indre stemmen helt stum. Alene på den provisoriske scenen, med kun en synth som støtte, greier Frøkedal å formidle hvert av de såre ordene i teksten. Varmt og nakent på samme tid, i god Radiohead-ånd. Det skal noe til for å ikke treffes av dette.
Mimring
Primus motor for arrangementet, Thomas Digervold, møter sine gjester til samtale om Ok Computer og Radiohead. Digervold hinter til at Ivar Bowitz muligens er en av Norges største Radiohead-fans. Påstanden viser seg å kunne stemme, skal en dømme ut i fra hans bidrag i samtalen med fakta om bandet og lengre beretninger om egne opplevelser med musikken. Linn Frøkedal forteller om det første møtet med Radiohead i form av Hail To The Thief (2003) på musikklinja på Etne og Gjert Hermansen mimrer tilbake til da storebror spilte OK Computer på gutterommet.
Ivar Yorke?
Bowitz spøkte tidligere i samtalen om å spare til Thom Yorke-inspirert manbun. Selv om håret ikke kan kalles mer enn halvlangt, så er assosiasjonene til Thom Yorke likevel slående der Bowitz sitter uanstrengt på en barkrakk med sin akustiske gitar
– Er det mulig å få litt mer klang?, spør Bowitz lydmannen.
Han er nestemann ut med sin take på Subterranean Homesick Alien. Kanskje er det de velkjente akkordene, Bowitz stødige og rufsete vokal, eller nettopp denne klangen som får meg til å lukke øynene og flyte vekk med denne fantastiske låta.
Stemning i flere lag
Gjert Hermansen og noen av gutta fra Línt gjør et godt cover av Climbing Up The Walls. En ytterst dyster låt om angst og depresjon med et kraftig og ugjennomtrengelig lydbilde. De lykkes med den særegne stemninga i låta, men Hermansens vokal sliter litt på de mest grandiose delene av låta. Jeg flyter ikke vekk til et surrealistisk univers slik jeg gjør med Mr. Yorke på ørene, men det lyder av kvalitet. Godkjent.
Ekte vare
Línt fikk æren av å avslutte kvelden med mine to personlige favoritter fra OK Computer, Lucky og Exit Music (For A Film). Mads Solbergs stødige vokal greier å overtale den overnevnte indre stemmen til å inngå våpenhvile. Jeg senker skuldrene og sammenligner ikke med originalen, men bare nyte disse to lavmælte mesterverkene. Hele bandet har en upåklagelig innlevelse i musikken de spiller. Man skulle nesten tro de hadde skrevet låtene selv. Det låter jordnært og ekte. Fra hjerte til hjerte.
Jeg må til slutt innrømme at det var en fin opplevelse å være med på helaftens hyllest til et av vår tids mest innflytelsesrike band. Takk til Thomas Digervold for å ha fått i stand dette og trosset et fan-miljø som kan virke lukket og nerdete. Jeg, den indre stemmen og PlutoPop gleder oss til neste Apollon Klassiker.
