Anmeldelse: Life

Life handler om et mannskap på den amerikanske romstasjonen Pilgrim. De skal motta en satellitt med elementprøver fra Mars, for å forske på stoffet og se om det er mulig å leve på Mars. De mottar en pakke, og oppdager celler som ligner på celler fra jorden. Etter en liten periode med undersøkelser oppdager de at noen av cellene våkner til live… og her begynner ting å gå galt.

Høy puls

Filmen varer i knapt én time og 38 min, men det er mer enn nok tid til å få opp pulsen din og rive deg med på en spenningsfylt reise gjennom verdensrommet. Det er ikke et eneste kjedelig øyeblikk i filmen, og du er nærmest garantert å sitte igjen og hive etter pusten og kjenne blodet pumpe. Historien fungerer godt på den korte tiden, selv om en til tider skulle ønske at man hadde fått en liten bakhistorie til karakterene på romstasjonen. Vi følger dem etter at de har vært på romstasjonen i flere måneder, noen av dem i over et år. De har blitt vant med hverandre og livet i verdensrommet, og de har alle egne oppgaver som de skal utføre på skipet. De har en mekaniker, en biolog, en lege, en sikkerhetsanvarlig, en koordinator og en fysiker. Etter hvert som den utenomjordiske livsformen utvikler seg, begynner mannskapet å gjøre små feil i oppgavene sine. Samlet forvandler disse små feilene romstasjonen om til en 200 milliarder dollar dyr kiste.

Grafisk og velkoreografert

Filmen sparer ikke på noe når det kommer til spenningsoppbygging, gørr og blod. Trodde du at vi hadde sett alt innenfor verdensrom-thrillere, tar du feil. Det å gi ut Life to måneder før Alien: Convenant kommer ut, er et lurt trekk fra filmskapernes side. Det gjør at de slipper å leve opp til forventningene fra Alien, og samtidig gjøre publikum sultne på mer rom-action. Musikken i Life er med på å gjøre spenningen nærmest utholdelig, og de grafiske effektene er gode nok til å feste bilder på netthinnen din resten av dagen.

Er du en som blir lett reisesyk, kan det være en idé å ta en tablett for dette før du ser filmen. Bruk av glidende kamera gir en effekt av at du selv er vektløs mens du ser bildene over skjermen. Dette er med på å få deg til å føle at du selv er en del av mannskapet ombord, men det kan til tider bli litt mye, og få deg til å føle deg en smule uvel.

Ryan Renolds og Jake Gyllenhaal er kanskje filmens mest kjente fjes, men de overskygger ikke noen av de andre skuespillerne. Vi får også se Rebecca Ferguson, Hiroyuki Sanada, Olga Dihovichnaya og Ariyon Bakare på lerretet. Castet utfordrer The Martian når det kommer til mangfoldighet i castingen, og det er trygt å si at det er lenge siden man har fått sett et så mangfoldig cast i en film, hvor hver rolle er mer eller mindre likestilte.

Filmen har norgespremiere den 24. mars og har fått aldersgrense 15 år grunnet at den inneholder nærbilder av mennesker i dødskamp. Når dette er sagt, vil jeg ikke anbefale filmen for barn ned til 12 år i følge av en voksen da den er svært grafisk i enkelte scener.