Anmeldelse: Moneyball

This content has been archived. It may no longer be relevant

USA har mye særegent som skiller dem fra andre vestlige land; Beef Jerky i tonnevis, Kentucky Fried Chicken, amerikansk fotball, Lady Gaga og selvfølgelig baseball. En sport vi nordmenn kjenner lite til. Slåball i gymtimene på barneskolen er vel det som lettest kan relateres til denne sporten.

Nasjonalsportene i USA er gigantiske pengefabrikker, og jeg har sett en del filmer som omhandler en eller annen “underdog” som prøver å kjempe seg til topps i sportsligaen. Moneyball ligner kanskje på en av disse, men fremstår samtidig som noe helt annet.

En skulle kanskje tro at noe kunnskap om baseball var nødvendig for å se denne filmen, men til og med en person (meg) uten noe som helst interesse for sport vil kunne se Moneyball uten problemer. Her handler historien mer om det som står bak sporten enn selve spillet.

Tatt fra en sann historie handler filmen om Billy Beane (Brad Pitt), en mislykket baseballspiller, som jobber som General Manager for baseballklubben Oakland A’s. Han er den som står for kjøp og salg/bytting av spillerne. Oakland A’s befinner seg i harde tider; de beste atletene blir kjøpt opp av de større klubbene og laget blir etterlatt med et budsjett det er vanskelig å gjøre noe ut av. De blir kalt “The organ donors to the rich”.

Etter å ha mistet tre stjerner innser Beane at det er på tide å gjøre noe drastisk. Han møter Peter Brand (Jonah Hill), en småfeit, ung økonom fra Yale som aldri har spilt spillet, men som har informasjon Billy bestemmer seg for å ta i bruk. Det handler om statistisk analyse og utplukking av spillere.

Spillerne får ikke spilt ferdig en kamp før de er byttet til et annet lag og er på hodet ut til en ny by. Det er ikke lenger de beste spillerne som blir valgt ut, men de med statistisk gode sjanser til å gjøre det bra i en spesifikk situasjon på banen. De er gamle, skadde og villige til å spille for et lag i krise.

Med Bennett Miller (Capote) som regissør, og Steven Zaillan (Schindlers liste, American Gangster) og Aaron Sorkin (The Social Network) som manusforfattere er det mye som tilsier at dette er en film med det lille ekstra i bakhånd. Med baseballen som arena utmerker skuespillerne seg og leker seg med et utrolig bra skrevet manus. Det er vittig, seriøst og hjertevarmt; en balanse som gjør denne filmen til mye mer enn bare en sportsfilm.

Moneyball viser Brad Pitt på sitt beste. Han tar til seg rollen som Billy Beane og gjør den til noe helt spesielt. Hvis du var i tvil over skuespillerferdighetene til Brad Pitt før, viser han deg i denne filmen at det har du faen meg ingen grunn til. Samspillet mellom den erfarne og persistente manageren og hans nerdete, unge rådgiver er utmerket spilt. Jonah Hill har i sine tidligere roller spilt den morsomme, småperverse tenåringen, men i Moneyball går han inn i en rolle som får ham til å fremstå som seriøs og troverdig. I denne filmen viser han nye sider av seg selv, og det var sannelig på tide.

Dette er en detaljert og fascinerende stykke av baseballens historie. Metoden som ble brukt av Billy Beane utfordret gamle tradisjoner og revolusjonerte hvordan kjøp og salg av baseballspillere fungerte. Selv om spillet kan virke fremmed for oss vikinger i virkeligheten, blir det gjort forståelig og man blir engasjert i historien som blir fortalt.
Utmerkede skuespillerprestasjoner, et glimrende manus, samt en rik historie, gjør dette til en film med ufattelig mye mer enn sofapotensiale.

Kinosyndromet er Studentradioen i Bergen sitt filmprogram, og deler velvillig av sine filmnerdete sider kvar torsdag klokka 11.00! Få med deg oppdateringar, anmeldingar, diskusjonar og intervju fra filmens verden på podcast eller sist vekes streaming.

Anbefalte artikler