Kinosyndromet Etter som at “Skjønnheten og udyret” animasjonen kom ut i 1991, så var det kanskje på tide med en oppgradering av filmen for den nye generasjon. Det er vanskelig å forbedre noe som er nesten perfekt, regissøren Bill Condon hadde en gigantisk oppgave foran seg. Hvis du har sett animasjonsfilmen, og alt kjenner historien, det er få endringer i filmen. De få endringene som har fått innpass, løfter historien ytterligere.
Begge hovedkarakterene får en kort introduksjon i filmen. Det blir sagt at dette er unødvendig, men det gir filmen noe ekstra. Hos Udyret får vi et 5 sekunders innblikk fra barndommen hans, i starten av en sang. Belle, på sin side, blir påkostet en helt egen scene av produsenten,
I motsetning til “Cinderella”, som er Disneys andre live action adapsjons av en gammel Disney klassiker, er “Skjønnheten og udyret” en musikal. Sangene fra “Cinderella” var savnet av mange når den kom ut, men frykt ikke, i “Skjønnheten og udyret” er alle de klassiske sangene tatt med i filmen, pluss noen ekstra sanger. Filmen bruker auto-tune i noen sanger, men selv med dette er alle sangene an sann fryd å høre.
De nye sangene flettes perfekt sammen med de gamle sangene og gir oss noe nytt å glede oss til i filmen.
Data animasjonen
CGI (computer-generated imagery) i filmen er et helt annet spekter. Vi er kommet svært langt med denne teknologien og det vises i filmen. Alle tjenerne er fantastisk skapt, detaljene, designet og motorikken til karakterene som flyter sømløst gjennom filmen, gir den det lille magiske ekstra. De animerte tjenerne er så godt laget, at det ikke er vanskelig å se for seg at disse karakterene kunne eksistert i vår verden og ikke bare på skjermen.
Skuespillerne
Alle skuespillerne gjør en utrolig jobb, men jeg må nesten trekke frem de to “skurkene” i filmen. Luke Evans omfavner karakteren Gaston med åpne armer, jeg kunne nesten ikke tro mine øyne når jeg fikk sett Evans. Den materialistiske og ufyselige oppførselen og tankegangen til Gaston kommer formelig tytende ut gjennom alle porene på karakteren.
Josh Gad (LeFou) gjør også en eksemplarisk jobb, han har funnet en briljant måte for å få LeFou sin hengivenhet for Gaston troverdig, patetisk og med et lite hint av småfrekke kommentarer. LeFou er virkelig en av de beste karakterene i filmen.
“Skjønnheten og Udyret” har alltid hatt en spesiell plass i hjertet til undertegnede, som min absolutte favorittfilm i oppveksten. Jeg har hatt enorme forventninger til filmen og har ventet spent på den i en liten evighet. Jeg fikk alt jeg ønsket meg. Jeg fikk nok en gang smake på den gode, gamle filmopplevelsen fra barneårene, bare i en ny og mer raffinert drakt. Dette er en film som passer perfekt for hele familien.
Alt i alt får denne filmen terningkast: 5
