Spillmagasinet “A delayed game is eventually good, a bad game is bad forever.”. Dette sa Shigeru Miyamoto, mannen som var med å skape karakterer som Mario, Link, Zelda, Donkey Kong og Star Fox, og spill som Super Mario Brothers, The Legend Of Zelda, Pokémon Red & Blue, Super Mario 64 og Ocarina Of Time. Shigeru Miyamoto var også involvert i utviklingen av The Legend Of Zelda: Breath Of The Wild, som nå endelig er kommet ut. Dette spillet ble annonsert til Nintendo`s Wii U i 2013, og skulle da komme ut i 2015, men både 2015 og 2016 kom og gikk uten at Breath Of The Wild kom ut, fordi spillet ble utsatt gang på gang på gang. Hver gang det ble annonsert at spillet var utsatt IGJEN, trøstet Nintendo-fans seg med sitatet fra Miyamoto; “A delayed game is eventually good, a bad game is bad forever.”.
Nå er Breath Of The Wild ute, ikke bare til Wii U, men også til Nintendos spillter nye konsoll; Nintendo Switch. Wii Us store spill er nå blitt en launch-tittel til Nintendo Switch. Nå er vi her, spillet er ute, og da må vi bare spørre: var det verdt ventetiden?
Ikke helt frelst
Jeg må begynne anmeldelsen med å si at jeg aldri har blitt frelst på Zelda-spillene. Jeg ser kvaliteten, men historien har aldri trollbundet meg, og kontrollene i Zelda-spill har alltid virket rare for meg. Små ting som at man ikke kan hoppe, og det noen ganger over-kompliserte combat-systemet har hindret meg ifra å nyte noe som kalles en av de mest ikoniske spill-serier noen gang, noe som helt ærlig har plaget meg opp igjennom årene.
Etter de innledende timene mine med The Legend Of Zelda: Breath Of The Wild, var jeg litt bekymret. Her satt jeg med et av Nintendos mest etterlengtede, om ikke DET mest etterlengtede spillet de noen gang har gitt ut, og etter de første timene, var inntrykket mitt “Joda, det er jo greit dette”… Men det er vel ikke akkurat en god nyhet for ett så stort spill, som hadde skapt så store forventningen for så mange? Området du starter spillet i, er ganske lite sammenlignet med den fulle spill-opplevelsen du får senere i spillet, og når du må tilbringe det som for meg ble flere timer i dette området, mens du lengter etter å utforske verden, ble irriterende, spesielt når du måtte innom områder som kan håndteres bedre med items man får i resten av verden senere i spillet. Men så kom jeg ut i den faktiske verden, og alt forandret seg…
Et spill uten fasitsvar
Breath Of The Wild er først og fremst et spill om frihet. Etter den middels-gode åpningen åpner bokstavelig talt hele verden for deg. Når du kommer ned fra området du er sperret inne i under åpningen, kan du går hvor som helst i verden. Du kan dra til nye versjoner av kjente Zelda-lokajsoner, du kan følge plottet, du kan løpe rundt og samle items, du kan utforske, og du kan til og med løpe rett til final-bossen om du vil! Spillet gir deg muligheter over alt, og alt kan gjøres på den måten du ønsker. Du kan ikke løse noe på “feil” måte. Dette er, som jeg håpte at det kom til å bli, DITT eventyr med Link! Vil du ha mye plott, kan du følge det, og du kan til og med velge hvor mye hjelp du får på veien i form av tips, kart-beskrivelser osv. Vil du ha mye utforskning, gå og utforsk! Vil du ha mye puzzles! Gå og finn de over 100 shrinsene i spillet, som er utfordringer som kan løses i hvilken som helst rekkefølge! Du står fritt til å gjøre HVA du vil, NÅR du vil!
En av tingene som hjelper med denne friheten er hvordan du feiler i spillet. Spillet er vanskelig, men aldri straffende. Hvis du for eksempel prøver å ta ned en stor fiende-leir, som jeg gjorde mange ganger, og du, ikke overaskende, blir overumplet og drept, får du en Game Over, hvor du da like etter blir plassert cirka ett minutt før du begynte på det som endte opp som ditt nederlag, og du har da friheten til å prøve en gang til, finne en annen løsning, eller rett og slett gå ett annet sted! Du får ikke noe stor straff for å utforske ting!
Opplevelsen
En stor del av frihetsfølelsen har også med hvordan selve gameplayet fungerer å gjøre! Hvis du ser for deg et Assasins Creed spill, hvor du skal klatre opp en vegg. Da vet du at spill-skaperne har laget flere steder på veggen hvor du kan klatre, men du har ikke valget om å klatre overalt på hele veggen! Eller se for deg at du bruker en kontring i et Batman – Arkham-spill! Da trykker du på kontrings-knappen, og Batman utfører da en av flere forhåndlagde kontrings-animasjoner. Disse spillene gir deg litt frihet, i form av at du får velge hvilken handling som blir gjort, men du får i varierende grad få velge nøyaktig hvordan handligen utføres! I The Legend Of Zelda: Breath Of The Wild har du en mye større frihet. Hvis du vil kontre i en kamp, så trykker du på knappen, og da må du selv velge hvor mye du skal slå, og om du i det hele tatt skal slå. Du kan også velge nøyaktig hvor du vil klatre på fjell og vegger, og hele spillet føltes utrolig fritt, og dette, i kombinasjon med den tidligerenevnte følelsen av at du ikke kan gjøre noe “på feil måte”, skaper en veldig god opplevelse!
Når du vandrer rundt i verden, er det mye som forsterker opplevelsen! Musikken er veldig minimalistisk, med kun litt pianoklimpring ute i naturen, og rolig musikk til diverse lokasjoner. Selv den dramatiske musikken tar ikke så mye plass, som var noe jeg savnet når jeg startet spillet, men dette minimalistiske musikk-valget gjør at du ikke føler at musikken blir irriterende eller repeterende når du vandrer rundt om i verden i flere titalls-timer, og det kommer du nok til å gjøre!
Grafikken i Breath Of The Wild synes jeg er god, men den er ikke banebrytende! Spillet har en stil som kan minne om en blanding av de tidligere Zelda-spillene Wind Waker og Skyward Sword, og stilen minner veldig om en levende tegnefilm, som forsterker følelsen av at du er ute på eventyr! Det er jo også helt fantastisk at du da i tillegg kan, hvis du spiller spillet på Switch, på hvilket som helst tidspunkt plukke med deg spillet, og gå der du vil!
Historien i Breath Of The Wild er ikke noe jeg ville kalle banebrytende, men den er godt gjennomført. Hvis du kjenner til Zelda-serien, vet du nok noen av tingene som vil skje, men mye var forandret på, slik at det lekte med forventningene dine, og det faktum at du velger litt selv hvor mye historie du vil ha, uten at det gjør at historien eller spillet blir noe “dårligere”, gjør at historien blir veldig tilrettelagt til slik du ønsker det, uten at spillet på en eller annen måte sier at du gjør ting på “feil” måte!
Til sist har jeg noen få, velvalgte ord til de som sniker rundt på nettet, og gjør narr av at Zelda enten ikke har høy nok framerate, eller ikke god nok oppløsning. Stopp. Spill spillet, og kom tilbake da. Alle jeg har snakket med, som har spillt spillet, som har nevnt de tekniske hikstene, har også nevnt hvor irellevant de var. Att ett spill som dette hakker litt, er ikke nok til å trekke vekk fra denne fantastiske opplevelsen. De som klager på framerate og oppløsning i dette tilfellet, ihvertfall 9/10 ganger, er de som ikke har spillt spillet enda. Ikke heng dere opp i tekniske detaljer. Breath Of The Wild handler ikke om teknikaliteter, men om opplevelsen, og wow, for en opplevelse…
Konklusjon
En konklusjon på Breath Of The Wild er vanskelig, fordi spillet i seg selv aldri er helt ferdig. Det er alltid en ny leir å ta, noe nytt å finne, noe nytt å gjøre, men jeg kan si deg dette; Jeg er ikke ferdig med Breath Of The Wild. Jeg kommer nok aldri til å bli helt ferdig med Breath Of The Wild. Jeg kommer nok aldri til å glemme Breath Of The Wild. Folkens, spill The Legend Of Zelda: Breath Of The Wild. Dette er en opplevelse ulik noe annet, og ett av de beste spillene jeg noen gang har spillt.
