Anmeldelse: Jackie

Filmen Jackie tar for seg hva som skjedde etter at John F Kennedy ble skutt og hvordan konen hans, Jacqueline Kennedy taklet det som skjedde både når han ble skutt og i tiden etterpå. Historien tar i bruk både klipp med Natalie Portman som Jackie og arkivbilder. Disse bildene blir flettet inn i hverandre på en god måte. Historien er så som så, vi ser at det ikke er lett å takle for de på rørende, men det som er selgepunktet til denne filmen er karaktertolkningen til Natalie Portman av Jackie. Hun har fått mye ros fra historikere av hvordan hun har klart å finne en stemme og en dialekt som er nesten helt identisk til Jackie. Det er mange nærbilder av Natalie Portman hvor vi som tilskuer får komme tett innpå og se alle følelsene som er i spill, og det er en del. Du kan virkelig føle alt som Jackie føler igjennom filmen.

Historien blir gjenfortalt av Jackie i et intervju hvor hun forteller hva som gikk gjennom hennes hode da mannen hennes, JFK, ble skutt. Det er også snakk om hennes Emmy-vinnende TV-spesial hvor hun tok det Amerikanske folket inn i det hvite hus, noe som aldri hadde blitt gjort på den måten før. For min del så er det for få scener hvor vi ser Kennedyene før drapet på JFK. Vi får ikke tilbringe så mye tid med Presidenten selv. Dette er en veldig kjent historisk hendelse og JFK fikk øyeblikkelig plass i historiebøkene etter dette. Vi får se veldig lite av det som Jackie refererer til som ”Camelot”. Dette er en film for de spesielt interesserte, men hvis du er glad i amerikanske presidenter og spesielt Kennedy så er dette en film for deg. Etter min mening så gikk den litt for tregt. Alle følelsene hadde kanskje betydd litt mer hvis vi hadde fått sett mer av Camelot