Vest-Sahara: Frykter sperret SIM-kort

 

Internasjonalt ansvarlig for Studentparlamentet i Bergen, Eirik Lie Reikerås. (Foto: Facebook/privat.)
Internasjonalt ansvarlig for Studentparlamentet i Bergen, Eirik Lie Reikerås. (Foto: Facebook/privat.)

Den siste uken opplevde flere norske studenter problemer i Vest-Sahara. To av disse var leder for Studentparlamentet ved UiB, Håkon Mikalsen og internasjonalt ansvarlig, Eirik Lie Reikerås. De to studentpolitikerne opplevde å bli utvist før de i det hele tatt slapp inn i det marokkansk-okkuperte Vest-Sahara. Studentparlamentet har hatt en samarbeidsavtale med studentorganisasjonen UESARIO i rundt et år, og målet med reisen var å møte medlemmer fra denne organisasjonen, melder Studvest.

Hva er det de skjuler? Det må være noe som er ganske drøyt når de heller vil at det skal bli masse medieoppslag i Norge om at marokkanske myndigheter kaster ut aktivister enn at vi faktisk får lov til å komme å se hvordan de har det.

Hør intervjuet her:

Trolig sperret SIM-kort

Nyhetsuka forsøkte i sendingen på fredag å komme i kontakt med Reikerås og Mikalsen over telefon, noe som ikke lyktes. Intervjuet måtte derfor foregå via skype, og studentpolitikerne mistenker at marokkanske myndigheter har sperret mobiltelefonene deres.

– Vi har hatt kontakt med andre aktivister her nede som også har fått sperret sine SIM-kort. Vi regner med at marokkansk politi ikke vil at vi skal ha kontakt med andre, hverken Norge eller andre aktivister, sier Reikerås.

Samarbeid med UESARIO

I rundt et år har Studentparlamentet hatt en samarbeidsavtale med studentorganisasjonen UESARIO, men det kan virke som om marokkanske

Leder for Studentparlamentet, Håkon Mikalsen. (Foto: Studentparlamentet.)
Leder for Studentparlamentet, Håkon Mikalsen. (Foto: Studentparlamentet.)

myndigheter bidrar til å sette en stopper for et tettere samarbeid.

– Vi har ikke hatt et aktivt samarbeid med aktive UESARIO-representanter enda, rett og slett fordi vi ikke har klart å møte dem. Vi har snakket med tidligere medlemmer og vi har fått kontaktinformasjon, men det er fryktelig vanskelig å komme i kontakt med dem. Det var derfor vi dro til Vest-Sahara, fordi vi håpet at vi skulle klare å komme i kontakt med organisasjonen som vi har hatt et samarbeid med, fortsetter han.

Politiet skeptisk til studentpolitikernes intensjoner

Politiet i Vest-Sahara har opp gjennom årene fått et dårlig rykte internasjonalt, og deres handlinger virker svært mistenksomme.

– Politiet sa de ikke stolte på intensjonene våre. Da vi spurte dem hva de trodde intensjonene våre var, så ville de ikke gi oss noe svar, så vi vet egentlig ikke helt hvorfor vi ble kastet ut. Vi ville spørre Norges ambassade om de kunne få en grunn av marokkanske myndigheter, så vi får vel oppklaring etterhvert, påpeker Reikerås.

I strid med all folkerett

Daglig leder i Raftostiftelsen, Jostein Hole Kobbeltvedt. (Foto: Raftostiftelsen/Hans Jørgen Brun.)
Daglig leder i Raftostiftelsen, Jostein Hole Kobbeltvedt. (Foto: Raftostiftelsen/Hans Jørgen Brun.)

De siste årene har flere aktivister blitt møtt med vanskeligheter i Vest-Sahara. I tillegg til studentpolitikerne har også flere representanter fra menneskerettighetsorganisasjonen Raftostiftelsen blitt møtt av lite samarbeidsvillige myndigheter i Vest-Sahara. Daglig leder i Raftostiftelsen, Jostein Kobbeltvedt er ikke i tvil om at situasjonen som Reikerås og Mikalsen befinner seg i er et brudd på menneskerettighetene.

– Strategien er vanlig fra marokkanske myndigheter, og vi har sett lignende tilfeller flere ganger. Okkupasjonen av Vest-Sahara har vart i 40 år. Den er i strid med all folkerett, og det gjelder ikke bare okkupasjonen. Marokkanske myndigheter begår også store menneskerettighetsbrudd – folk fra Vest-Sahara blir fengslet og bortført. Derfor vil de ikke at aktivister kommer inn og setter fokus på menneskerettighetssituasjonen, forklarer Kobbeltvedt.

Vest-Sahara’s Mandela

Raftostiftelsen ga i 2002 Raftoprisen til Sidi Mohamed Daddach. Daddach satt 20 år i fengsel for sin kamp for sahrawienes rettigheter. Dette har ført til at han i dag blir regnet som Vest-Saharas Mandela. Daddach levde i mange år med en dødsdom, men etter stor grad av internasjonalt press ble denne dommen opphevet. Til tross for dette har menneskerettighetsforkjemperen enda ikke fått fred – Daddach har opplevd å få fratatt sitt pass, og var i 2013 en av 9 saharawier som ble skadet under demonstrasjonene i El Aaiún.

Det er overveldende å se hvor mye ressurser marokkanske myndigheter bruker på overvåkningen.

Politiet har et jerngrep på befolkningen

Reikerås uttaler at de visste på forhånd at de fleste som forsøker å komme inn i landet, ikke klarer det. På bakgrunn av dette, var ikke utkastelsen overraskende. Likevel påpeker Reikerås at hendelsen var frustrerende;

– Det er veldig frustrerende at vi ikke får lov å komme inn. Hva er det de skjuler? Det må være noe som er ganske drøyt når de heller vil at det skal bli masse medieoppslag i Norge om at marokkanske myndigheter kaster ut aktivister enn at vi faktisk får lov til å komme å se hvordan de har det.

I følge Reikerås har politiets oppførsel vært svært ubehagelig.

– Vi forventet at de skulle følge etter oss, og det har de gjort. Helt siden vi kom til Rabat på lørdag har vi hatt folk etter oss som vi mistenker er sivilpoliti som har kjørt og gått etter oss uansett hvor vi har gått. De har også filmet og tatt mye bilder.

Han forklarer videre da de gjorde et forsøk på å komme inn i Vest-Sahara, ble de fysisk stoppet av politiet.

– Da vi prøvde å komme inn i Vest-Sahara tok de passene våre, og de tok Håkon (Mikalsen) sin mobil og slettet alle videoer og filmer som han hadde tatt siden vi ankom Marokko. Det er overveldende å se hvor mye ressurser marokkanske myndigheter bruker på overvåkningen. Vi har snakket med lokale aktivister, og de blir overvåket hele tiden. De er vant med å alltid ha politiet på slep.

Reiser for å vise støtte

Fordi mange har blitt nektet inngang til Vest-Sahara før, var det neppe en overraskelse for studentpolitikerne å bli møtt med en kald hånd. Derfor blir det nærliggende å anta at reisen ble gjennomført som en protest. Reikerås ser seg delvis enig i dette, men påpeker at hovedformålet med reisen er støtteerklæringen ovenfor befolkningen.

– Det blir en protest fordi marokkanske myndigheter ikke lar oss komme inn og kontakte UESARIO, vår samarbeidspartner. Vi ønsker bare å komme i kontakt med dem for å høre hvordan det er å drive informasjonsarbeid, men det er ikke protesten som er det viktigste. Det viktigste er informasjonsarbeidet vi gjør og å vise støtte til det sahrawiske folket som trenger en folkeavstemning.

Kobbeltvedt understreker at situasjonen i Vest-Sahara ikke er unik i forhold til andre land, men at systematikken på nektet adgang er helt spesiell i Vest-Sahara;

– Systematikken her viser at det er noe marokkanske myndigheter prøver å skjule og ikke få oppmerksomhet rundt, sier han.

Handelsboikott av Vest-Sahara og ønsket folkeavstemning

I følge Kobbeltvedt er norske myndigheter tydelige på at Norge ikke anbefaler handel med Vest-Sahara.

– EU kom også med et vedtak i desember som innebærer at handelsavtaler mellom EU og Marokko ikke vil omfatte Vest-Sahara. Samtidig savner vi en tydeligere holdning fra Norge på at man anerkjenner Vest-Saharas selvstendighet og at folkets ønske om folkeavstemning skal respekteres, avslutter han.

 

Siste podcaster

  • Nyhetsuka 03.05.2019.
    I denne vekas utgåve av Nyhetsuka får du høyre om at universitetsstyret valde å nedstemme forslaget om bøtelegging av forsinka sensur, dei nyleg offentleggjorte søkartala til UiB for neste skuleår, og debatt om korvidt utveksling burde vere obligatorisk eller ikkje. I studio: Kristin Aakvaag og Stine-Sofie Rivedal.

 

 

 

 

 

 

 

 

Anbefalte artikler