Trigger This content has been archived. It may no longer be relevant
Hedvig Mollestad Trio supp. Pil & Bue @ Teglverket, Det Akademiske Kvarter – (ASF)
Rundt 22.00 var allerede Teglverket begynt å ta form. Pil og Bue hadde inntatt posisjon på den opphøyde scenen. Trommis Aleksander Kostopoulos, med ansiktet vendt mot sin halvdel Petter Carlsen på vokal og gitar utgjør den nordnorske duoen Pil & Bue. Dette fenomenet med duoer har begynt å blomstre mer og mer innenfor sjangeren, og vi har sett mye til for eksempel Shakanaka fra Bergen. Med kun fire hender klarte de å målbinde sitt publikum som var meget mottakelige til det omlag én times settet. Kunne rett og slett ikke bedt om bedre og mer relevant oppvarming til kvelden hovedband. Med en overraskende tyngde og dynamiske opptreden, var den lille timen over på ett blunk.
Omlag en rolig halvtime etter at Pil og Bue hadde forlatt oss(..), ble oppmerksomheten vendt mot rødglitrende Hedvig Mollestad, dresskledde Ivar Loe Bjørnstad i hvitt og sist men ikke minst Ellen Brekken i en nydelig rød kjole. Lenge leve matchende klær! Det tok ikke lang tid før trommis Ivar Loe angret på at han hadde glemt å ta av seg gullklokka, som ble slengt ved siden av ham.
Konserten var tydelig under stadig oppbygning, og hadde flere partier der det var meget stille før stormen. Jeg merket på stemningen rundt meg at folk kjente det litt i rastløsheten at de partiene tok litt på energien. Men med én gang de kjente strofene fra The Rex satte i gang, var det ingen som klaget. Bassist Ellen Brekken fikk virkelig vist hva hun er god for. Selv med en veldig avslappet holdning ovenfor sitt instrument tar det av når hun banket løs på kontrabassen i noen herlige minutter. Trioen er bestående av tre enormt flinke musikere, og jeg er meget takknemlig for at de alle er å finne under Hedvig Mollestad sitt prosjekt. Det at det ikke ble sagt et eneste ord under konserten gjorde at det var fullt fokus på det høye nivået av musikk som var å konsumere, men også ble hele fascinasjonen og mystikken rundt dem bestående, spennende. Deres kontakt med publikum var å befinne seg flere ganger nede i publikum og skapt litt spenning rundt en fysisk nærhet.
De takket pent for seg i form av bukking og neiing, før de ble selvsagt klappet inn for å spille «én gang til» ettersom vi fra publikum omtrent bønnfalte med vår søte synkroniserte klapping.
Den norske befolkning har stemmet feil. Det er Hedvig Mollestad Trio som egentlig er Norges beste live band!