2D vs 3D animasjon

This content has been archived. It may no longer be relevant

Man vil nok ikke kunne se en 2D-animert spillefilm fra Disney Pixar i den nærmeste framtid, grunnet at animasjonsstudioet bestemte seg for å satse mer på 3D-animerte filmer etter tusenårsskiftet og ga ut sin første fullstendige dataanimerte spillefilm “Lille kylling” i 2005. Det var også i denne perioden at animasjonsstudioet ga oss noen av de mest unike og originale 2D-animerte filmene som Atlantis, Lilo & Stitch og Treasure Planet. Sistnevnte var animert med en blanding mellom 2D og 3D slik som mange av filmene rett etter tusenårsskiftet ble, men den dominerende animasjonsteknikken var fremdeles 2D. Hva er det som har gjort at mange animasjonsstudioer har valgt å gå ifra 2D-animasjonen når det for eksempel fortsatt er den vanligste stilen i Asia? Er det en naturlig fremgang i teknologien, eller er det mer bak dette fenomenet?

Penger

Da “Frost” kom ut i 2013 og ble filmen som brakte inn mest fortjening til Disney noensinne, virket det mørkt for at neste spillefilm skulle animeres i 2D etter at både filmen og animasjonen ble rost av kritikerne. To på rømmen(2010) tjente også inn utrolig mye i forhold til andre Disney-tegnefilmer da den kom ut. Begge filmene er dataanimert og er begge utrolig vakre visuelt. Men er 3D-animasjonen den største faktoren til hvorfor disse filmene tjente så mye? Prinsessefilmen før To på rømmen var Prinsessen og frosken(2009), som ikke tjente dårlig, men den ble ikke en box-office breaker slik som de to førstnevnte. Det koster i tillegg mindre å produsere en dataanimert spillefilm enn en animert på den tradisjonelle måten. Spørsmålet er om både To på rømmen og Frost hadde vært like suksessfulle dersom de hadde blitt animert i 2D. Det kan vi bare spekulere på, om bare et «uheldig» filmvalg gjorde at 2D-filmene tjente så mye mindre enn sine dataanimerte søsken.

Et annet uttrykk

Ved 3D-animasjon så kan man få helt andre uttrykk enn det man kan ved 2D-animasjon. Det gir en helt ny dybde til filmen, samt verdensbyggingen, der bakgrunnen blir mye mer levende. Farger, lys, hår og pels har i hvertfall fått store forbedringer gjennom 3D-animasjonen, spesielt kan man se dette i den nyeste Disney filmen, Zootropolis(2016), der ingen av bakgrunnskarakterene er stillbilder, men levende figurer som beveger på seg. Spesielt pelsen har blitt utrolig forbedret på bare noen få år, sammenlignet med for eksempel bjørnene i filmen Brave(2012). Men det samme kan sies andre veien, at vi mister et kunstuttrykk ved å gå helt bort ifra 2D -animasjon, der det er visuelle effekter og uttrykk en bare kan få ved tradisjonelle kunstmedier. Så istedenfor å forlate en helt egen kunststil, så burde heller animasjonsstudioene vurdere animasjonsmetoden etter hva slags uttrykk og følelser filmen prøver å få gjennom til publikum.

Unik stil

Animasjonsfilmer som burde bli nevnt for sin unike stil er den franske 2D og 3D-animerte filmen “Trillingene fra Belleville” som ble gitt ut i 2003. Filmen har en veldig distinkt stil, og skal i følge regissøren ha vært inspirert av tegneseriestilen fra Frankrike. Handlingen i filmen er for det meste fortalt gjennom sang og pantomime istedenfor dialog. Filmen ble Oscar-nominert i prisen for beste animerte film og beste originale sang (Belleville Rendez-vous). To andre 2D-animerte filmer som har blitt rost for sin unike animasjonsstil er regissert av Tomm Moore, “The secret of Kells” som kom ut i 2009 og “Sangen fra havet” som ble gitt ut i 2014. Animasjonsstilen skiller seg virkelig ut i “The secret of Kells”, der perspektivet i filmen også er i 2D, som gjenspeiler veldig bra kunststilen fra middelalderen der handlingen i filmen foregår.

En gjenoppliving

Både økonomiske og teknologiske faktorer spilte inn da 3D-animasjon gradvis tok over for 2D, spesielt siden 3D-animasjon koster mindre å produsere samt at de har så langt tjent inn mye mer enn filmene animert i 2D. De fleste av oss vokste opp med at 2D-animasjonen dominerte, så derfor kan 3D-animasjonen virke som en frisk bris som på en måte ga nytt liv til sjangeren. Det er mye som fremdeles kan bli forbedret innenfor dataanimasjon, spesielt med tanke på at teknologien utvikler seg for hvert år. 2D-animasjon derimot har blitt utforsket og forbedret i mye lengre tid, og hadde på en måte nådd et punkt der utviklingen sto stille. Så forhåpentligvis så vil animasjonsstudioene vende tilbake med nye ideer og et nytt synsvinkel for 2D-animasjon i fremtiden.