Anmeldelse: Løvekvinnen

This content has been archived. It may no longer be relevant

På en liten togstasjon, i en liten by, blir lille Eva Arctander født en kald vinternatt i 1912. Hennes mor dør i barsel og hennes far sitter igjen med et helt spesielt barn, for Eva er ikke lik andre barn. Hun er nemlig dekket av langt lyst hår over hele kroppen.

Gamle og nye stjerner

En storslagen fortelling om ensomhet, oppvekst og om å være unik. Her treffer vi på flere kjente skuespillere som Rolf Kristian Larsen, Lisa Loven Kongsli og Rolf Lassgård som nylig vant årets beste skuespiller i Sverige for filmen En mann ved navn Ove. Hans rolle i denne filmen er stasjonsmester Gustav Arctander også kjent som faren til Eva Arctander. Eva blir spilt av tre unge skuespillere på forskjellig alderstrinn; Aurora Lindsth-Løkka (Eva 7 år), Mathilde T.H. Storm (Eva 14 år) og Ida Ursin-Holm (Eva 23 år) og jeg må få applaudere deres fremstilling av Eva og hennes følelser og tanker.

Sminken er heller ikke noe som burde ses ned på. Her må de ha fått tak i de beste, jeg ble svært imponert av hvor virkelig og naturlig håret i fjeset til Eva var.

Skam

Denne utrolige reisen begynner en natt i desember. Samme natt som moren dør, kommer Eva Arctander til verden i en liten norsk stasjonsby. Eva er ikke som andre barn, hun har en sykdom som gjør at hun er dekt av hår over hele kroppen. Gustav skammer seg over datterens utseende og holder henne inne i leiligheten over stasjonen. Ute av stand til å ta vare på Eva på egenhånd ansetter han Hannah som barnepike. Hannah blir svært glad i Eva og kjemper for Evas rett til å bli behandlet som alle andre gjennom hele oppveksten hennes. Løvekvinnen er en varm og engasjerende historie om hvordan et barns annerledeshet kan føre til isolasjon og ensomhet. Vi får og se hvordan hun fyller denne ensomheten og hvordan dette tilslutt blir hennes vei ut av dette.

Hypertrikose

Hypertrikose (som og blir kaldt Ambras sykdom) er en unormal mengde hårvekst over hele kroppen. I noen sjeldne seriøse tilfeller har sykdommen blitt uformelt kalt Varulvsyndromet, fordi utseende deres kan minne om denne mytiske skapningen. De mest vanlige typene av hypertrikose er generell hypertrikose, som da forekommer over hele kroppen, og lokal hypertrikose, som bare forekommer i visse områder på kroppen. Flere sirkusutøvere på 1800-tallet hadde hypertrikose, som for eksempel Julia Pastrana.