Trigger This content has been archived. It may no longer be relevant
15.10
Allerede på vei oppover gressplenen merket vi stemningen til Great News. Deres lyse vokal og melodiske gitar var å skimte bak ett solid publikum som beveget seg i rytmene deres, til tross for at de norske genene ikke akkurat er kjent for å være tidenes dansere. Kjemien mellom bassist og vokalist/gitarist smittet av, deres lekende, men profesjonelle opptreden var å merke helt til bakerste tilstedeværende individ.
18.00
Man oppbygger seg en slags ”festivalblære” når man rusler rundt hele dagen. Øyafestivalen har vært en av de beste festivalen jeg har vært på når det er snakk om køer. Rundt 18.00 hadde vi ekstremt mye dødtid. Da ble det litt mer enn normalt alkoholinntak og man ender ofte på konserter man ikke i utgangspunktet ville valgt å gå på. Mens vi befant oss inne i hver vår blå boks, hørte vi en tydelig discobeat. Vi prøvde å lokalisere hvor lyden kom fra, ettersom gjenklangen til alle konsertene har en tendens til å lure deg. Vi endte opp på HI-FI-klubben og fikk med oss gode 3-4 låter av Prins Thomas. Han er kjent for å ofte være colab med godeste Lindstrøm (som hadde utsolgt gig på Parkteateret Øyanatt, natten før. Konserten besto av mennesker i alle aldre, og alle danset fredfullt, ene og alene. Ja, du hørte riktig. Alle danset “alene”. Det var store hull i publikum som gjorde at alle hadde hvert sitt lille dansegulv. Det var nydelig.
20.30
Vi i Trigger har dette semesteret holdt en liten knapp på bandet Death By Unga Bunga, listet dem ett par ganger. Fått det for oss at de kommer til å vise seg frem i sommer. Under Øyafestivalen var de på ingen måte mulig å unngå. De hadde arenaen var fullstappet og samtlige sang, danset og jublet. De hadde publikum i sin hule hånd, og det var rett og slett en glede å ta del i showet. Selv om jeg ikke er superfan til vanlig, blir jeg helt med likevel.
22.00
Kvelertak har fått enormt mye oppmerksomhet rundt sine tre studioalbum og sine ekstraordinære live-opptredner. Jeg hadde gledet meg enormt mye til denne konserten, men det lille jeg orket å se var ikke helt slik jeg håpet. Det ble en slags radiovennlig metall-konsert med pinlige flammekastere for å få opp stemningen og en vokal som forsvant bak det høye støyet fra instrumentene. Jeg er usikker på hva som gikk galt her, men jeg liker å tro at det ikke var helt optimalt at Kvelertak spilte inne i et telt med tanke på den enorme kraften av musikk som oppstår.
Etter en enormt skuffende konsert med Kvelertak, gikk jeg opp for å få med meg Grace Jones. Det tok ikke lang tid før hennes voldsomme selvsikkerhet kom til sin rette. Hun synger Amazing Grace, dedikert til seg selv. Selvsagt. Til tross for nesten 40 år i bransjen, klarer hun å kombinere strippestang, disco-hatt og noen danse-moves vi andre bare kan drømme om, til en vidunderlig party-sandwich. Hele konserten var en dynamisk bombe av overraskelser og imponerende stemme-lek. Synd om du befant deg på Kvelertak sin konsert i stedet for, med tanke på at de spilte akkurat samtidig. Grace Jones var rett og slett en magisk avslutning på Øyafestivalen 2016.
Søvn.