Cannes-festivalen 2016

This content has been archived. It may no longer be relevant

Verdens største filmfeiring ble avholdt i Cannes, Frankrike forrige uke (11.-22. mai). Her kjemper filmskapere fra hele verden om å vinne den prestisjetunge Palme d’Or, eller gullpalmen. Tusenvis av pressefolk og hundrevis av filmstjerner strømmer til for å få med seg denne begivenheten.

Oppgjør med det britiske velferdssystemet

I år var det filmen I, Daniel Blake (2016), regissert av engelske Ken Loach, som stakk av med seieren. Dette er ikke første gang Loach har vunnet gullpalmen; han ble også tildelt prisen i 2006 for The Wind that Shakes the Barley. Loach er kjent for å kjempe for arbeiderklassen, og har tidligere laget mange samfunnskritiske filmer. I, Daniel Blake omhandler snekkeren Daniel (Dave Johns) som må kjempe mot det britiske velferdssystemet etter at han har fått jobbforbud. Filmen har fått svært gode kritikker og har blitt omtalt som “the film that makes everyone cry”. Grand Prix, som er en slags “andreplass”, gikk til kanadiske Xavier Dolan og hans It’s Only the End of the World (2016),

Stjernespekket

Årets Cannes-festival var en stjernespekket affære. Åpningsfilmen var Woody Allens film Café Society med Blake Lively, Kristen Stewart, Jesse Eisenberg og Steve Carell. Dette er bare en av mange filmer med store stjerner. Også filmen Money Monster (2016), regissert av Jodie Foster og med Julia Roberts og George Clooney i hovedrollene, var på listen over årets Cannes-filmer. I tillegg var det ingen ringere enn den australske regissøren George Miller som var jurypresident. Men det som er så fint med Cannes-festivalen er at de stjernespekkede filmene blir likestilt med de ukjente filmene. Her settes kvalitet over stjernefaktor.

Kritikervennlig eller publikumsvennlig?

Det er ikke bare enkelt å komme på listen over filmer som vises på Cannes-festivalen. Disse filmene er av høy kvalitet, og det ligger stor heder i å få filmen sin vist i Cannes. Dette betyr som oftest at filmene er svært ulike blockbusterne kinopublikummet er vant til å bli eksponert for. Mange har derfor inntrykk av at Cannes-festivalen er kjedelig og kun for spesielt interesserte.

Det er sant at Cannes-filmene skiller seg fra de typiske Hollywood-actioneventyrene med svimlende budsjetter og stjernespekket casting. Er man vant til disse filmene, vil man kanskje synes at Cannes-filmene er litt rare. Likevel tror jeg mange ville blitt positivt overrasket over hvor publikumsvennlige mange av Cannes-filmene er. Her er det noe for enhver smak. En av årets filmer var The BFG (2016), basert på barnebøker av Roald Dahl og regissert av Steven Spielberg. Hvis ikke den er publikumsvennlig, så vet ikke jeg.