This content has been archived. It may no longer be relevant
Forrige uke kunne man lese i Dagens Næringsliv at studenter er mer opptatt av prestisje, status og sikkerhet enn det de var tidligere. Daglig leder ved SiB Karriere- og studiemestring, Rønnaug Tveit, får stadig flere henvendelser fra studenter om hva som er lurt å studere. Hun stiller spørsmål ved hva studentene egentlig mener med dette.
– Hva er lurt? Er det å lure seg selv? Eller er det lurt i forhold til å få en sikker jobb, en høyt lønnet jobb? Det er et lurespørsmål for å si det sånn.
Studenter er mindre frie i dag
Rønnaug Tveit mener statuspresset og søken etter det smarteste studievalget har økt med tiden.
– Jeg tror at studentene var friere i valgene sine før. De var ikke så preget av dette med å sikre seg jobb etterpå, og det var jo kanskje lettere å få jobb tidligere. Det har blitt et sånt res mot å både velge det riktige, og det som er lurt.
Journalistikkstudent Emma Aldal Sætre kjenner seg igjen i jaget som Rønnaug Tveit beskriver.
– Jeg føler egentlig at folk i større grad enn før må ha i bakhodet hvor arbeidsplassene finnes om 5 år. Tidligere valgte man kanskje heller ut fra hva man syntes var kjekkest.
Hør reportasjen her:
Å bruke de gode karakterene
Sætre bytter i år studieretning for tredje gang. Selv om hun trives på journalistikkstudiene, klarer hun ikke la vær å tenke at hun burde valgt en smartere vei.
– Jeg føler egentlig at man bør prøve å komme inn på det studiet som er best om man har karakterer til det. Når jeg kan komme inn på både jus, psykologi og NHH, så føler jeg at jeg bør velge ett av de studiene fordi da vet jeg at jeg får jobb. Selv om jeg kanskje ikke synes det er det aller kjekkeste, så føler jeg på en måte at jeg må fordi det er det lureste.
Både Sætre og Tveit har inntrykk av at studentene tar studievalg basert på sikkerhet fremfor egen interesse og trivsel, og Tveit kan bekrefte at det er mange studenter som føler denne forpliktelsen til å velge studieretningen med det høyeste inntakskravet om man har gode nok karakterer til det.
– De føler de må velge noe som er prestisjefylt. Kanskje føler de at foreldrene, omgivelsene eller samfunnet forventer det. De må bruke den gode karakterene til noe. Det er faktisk noe som går igjen når de kommer hit, og er i tvil om de har valgt riktig.
Viktigst å være fleksibel
Rønnaug Tveit påpeker at det er viktigere å tenke på bredde og fleksibilitet enn på hva som fremstilles som lurt, spesielt nå som arbeidsmarkedet er skiftende.
– Arbeidsmarkedet er ikke alfa omega verken for jurister eller økonomer. Medisinstudenter må nå konkurrere om turnusjobbene. Det er ingen lettere vei ut i jobbmarkedet for de som velger profesjonelt prestisjefylte utdanninger. En må jobbe for å få den jobben en vil ha!
Siste podcaster
-
Nyhetsuka 03.05.2019.
I denne vekas utgåve av Nyhetsuka får du høyre om at universitetsstyret valde å nedstemme forslaget om bøtelegging av forsinka sensur, dei nyleg offentleggjorte søkartala til UiB for neste skuleår, og debatt om korvidt utveksling burde vere obligatorisk eller ikkje. I studio: Kristin Aakvaag og Stine-Sofie Rivedal.