Plutopop This content has been archived. It may no longer be relevant
Vi sitter og venter spent på Marit Larsen i noen lugubre røde stoler på Lille Ole Bull. Hun kommer snikende opp på høyre side, smiler blidt og sier unnskyld for at hun er litt sen. Vi finner oss en plass litt unna lydsjekken og ender opp i trappen ned til den intime scenen.
Marit Larsen er kjent for en 20-årig musikkarriere og hele 6 soloalbum. Hun startet den musikalske karrieren som 16-åring sammen med Marion Ravn i duoen M2M. Det få vet om Marit Larsen er at hun er meget entusiastisk ovenfor kaffe, og i det øyeblikket vi setter oss ned og begynner å prate om kaffe virker dette veldig langt unna. Marit Larsen er i dag sin egen person, langt vekk fra duoen M2M.
Den siste tiden har vært hektsk for artisten. Hun etablerte i januar sitt eget plateselskap, Håndbrygg Records, inspirert av nettopp kaffebrygging. Hun har i tillegg skrevet låter og laget album, og samtidig jobbet som produsent. Tiden fremover bringer flere konserter i Norges byer og til sommeren kan du se henne i både København og New York. Hun forteller oss at etter 20 år som artist har hun lært seg mye om det å gi ut musikk og hvordan man skal nå ut til lytterne. Det føles rart og uorganisk å måtte slippe kontrollen over musikken i det siste steget på noe som er så personlig og nært.
Hør hele praten vår med Marit Larsen her:
En blandet sjanger
Den nye planen Joni Was Right kom ut 1. april i år, og består av kun fem låter. Hun sier selv at hun håper platen fremstår for lytterne som en helhetlig opplevelse og forhåpentligvis en velskapt spilleliste.
Platen beveger seg over i en ny sjanger enn det vi har hørt fra musikktalentet tidligere. Låtene er mer identifiserbare med sjangrene country og folk enn med pop. Larsen forteller at hun denne gangen har laget musikk uten radio og andre medier i tankene. Hun har latt seg henføre av den forlokkende folksjangeren. Denne gangen ville hun gjøre noe som føles riktig ovenfor der hun nå befinner seg musikalsk sett.
– Det har vært så inspirerende og frigjørende å gi ut dette her. Jeg kommer til å fortsette i denne sjangeren en stund.
Hør albumet Joni Was Right her:
Marit Larsen har flere popballader og pophits bak seg. For mange er det derfor et sjokk at hun nå har endret litt retning i musikken sin. Andre mener at hun beveger seg aktivt vekk fra popsjangeren. Men for artisten selv er ikke dette en uventet endring – sjangerendringen er bevisst og har ligget i kortene lenge. Hun forteller at hun heller beveger seg aktivt inn i folksjangeren, mens hun ler lett og smiler.
– Jeg har stikki tåa nedi før. Jeg har hatt mye folkreferanser på platene mine og har hatt folken nesten som et utroskap ved siden av i de siste ti årene. Jeg går “all out” denne gangen.
Under overflaten
Med lang fartstid i bransjen og utallige intervjuer bak seg, har Marit Larsen delt mye om seg selv. Men hva lurer seg egentlig bak det milde smilet og den lette latteren? Vi ville vite enda mer om jenta som tok oss med storm med låter som “Under the Surface” og “I Don’t Want To Talk About It”, og stilte henne derfor noen spørsmål:
Hvilken låt er din yndlings låt fra hele karrieren?
– Det er veldig typisk, men det som er nyest er det jeg liker best akkurat nå. “Running Out of Road” er utrolig gøy å spille live. Den har jeg brygget på i flere år og den har endelig blitt til noe jeg er fornøyd med. Dette blir et litt luresvar, men også “A Stranger Song” er en favoritt. Det er fordi den er noe jeg kan ta meg tid til i den nye sjangeren jeg operer i, hvor historiene kan være litt mer raffinerte. Jeg trenger ikke den enorme effektiviteten som popsangene må ha.
Hva lurer under overflaten hos Marit Larsen?
– Jeg tror at sannheten er det jeg skriver om i musikken min. Det som lurer under overflaten som folk ikke vet så godt er nettopp det at jeg har blitt flink til å styre sjappa selv, rett og slett. Jeg er veldig stolt av å se at hjulene går rundt, selv om vi ikke er så mange i plateselskapet.
Mot slutten av intervjuet sitter vi igjen med en følelse av at Marit Larsen er den søteste og hyggeligste artisten vi har møtt hittil. Vi tar noen bilder i solen og sier raskt farvel, før hun forsvinner ned trappen til lydsjekken. På vei hjem ergrer jeg meg over at jeg ikke får sett kveldens konsert, og merker meg at jeg uten tvil skal kjøpe billett neste gang.
