Plutopop This content has been archived. It may no longer be relevant
Unge Ferrari har på seg en militærjakke, svart lue og de ikoniske intellekt-brillene. Dekket av tatoveringer og med nybleket hår for anledningen, lener han seg «casually» mot en vegg og ser ut som en drøy million dollar der han sitter. Med et smil om munnen introduserer han seg som Stig.
Vi møtes på Klubb Kok der musikeren snart skal holde konsert. Kok har i løpet av den siste tiden etablert seg som Bergens heftigste klubbscene, med bookinger av artister som Stormzy (UK), Karpe Diem og Sebastian Ingrosso (SE). Uten forhåndssalg av billetter strekker køen seg fra inngangsdøren og hele veien til neste utested mens koke-kjelleren fylles av konsertglade mennesker klare for å se Ferrarien.
For tiden herjer Stig landet over i Unge Ferrari-skikkelse. Han er på en turné som stadig setter nye konserter på plakaten og han sier han har «nok å gjøre frem til september». På ett år har musikeren klart å etablere seg i det urbane musikknorge med en ny hiphop-vri av R&B-sjangeren, og det oppleves som et stort pluss at han gjør det hele på norsk. Tjuefemåringen gjør det klart gjennom intervjuet at han er en kar med høye ambisjoner, og det virker som han har nok med guts og pågangsmot i kroppen til å klare å nå dem.
– Første gang jeg laget musikk var vel da jeg var tretten, fjorten år gammel hjemme i huset til mamma. Drittmikrofon, drittprogram, drittekster, dårlig uttale… Uttalelse? Uttale?
Hm, uttale?
– Haha, ja. Så var det bare av og på til jeg var tjueto-tjuetre. Da begynte jeg å fokusere og jeg skjønte at man fort blir gammel. Og man ser fort tilbake på ting man ikke gjorde.
Hva fikk deg til å innse det?
– For det første: jeg har lyst til å være rik før jeg blir 30!
For det er «så mye» penger i norsk musikk?
– Nei, men det kan være det. Og for det andre så vil jeg ha all den erfaringen her før jeg eventuelt begynner å lage «voksenmusikk». Så jeg fant ut at jeg måtte gi alt jeg hadde i et år eller to, og hvis det ikke funka, så funka det ikke. Men det gjorde det jo.
Unge Ferrari har helt rett i at det funka. I februar i fjor kom R&B-sangeren som ut av intet med singelen «Hvis du vil». Den ble umiddelbart listet av P3, og har i dag over en million avspillinger på Spotify. I november ga han ut EP’en Til Mine Venner, en deilig debut som satte musikeren på kartet for musikkelskere og øvrige hele veien fra Mandal til Kirkenes. Unge Ferrari ble i fjor også nominert til «Årets Nykommer» på P3 Gull, samt i kategorien «Urban» under Spellemannsprisen. Så ja; det funka at Unge Ferrari ga alt.
Du sa du ville lage «voksenmusikk» etterhvert, hvordan høres det ut?
– Thomas Dybdahl på norsk, kanskje?
Hæ, du kanke.. Skal du gjøre Dybdahl?!
– Jeg skal bli den nye Bjørn Eidsvåg – satse på tekster og gjøre sånn fire konserter i året, men tjene masse.
Skal du legge vekk thug-stilen da?
– Jeg tror den blir lagt i skapet da; da blir det skjorter og briller. Det er faktisk planen. Det blir helt annerledes og jeg har det planlagt. Men jeg må være barnslig lenge nok først.
Det er svært vanskelig å forestille seg at den heltatoverte musikeren som synger om “bitches” og begjær, skal gjøre melodiøs visesang ala teologen Bjørn Eidsvåg. Vi har likevel trua – utseendet kan alltids bedra.
Thug eller ei?
Stig, du omtales som Norges første R&B-thug. Er du egentlig en thug?
– En hobby-thug. Jeg er snill og litt slem. Altså, jeg ser slem ut.
Ser slem ut? Kan jo ikke akkurat si det da.
– Ikke? Av og til ser jeg slem ut!
Du ser jo så snill ut?
– Ikke si sånn ‘a, du ødelegger hele ryktet mitt, ler Stig med gutteaktig sjarm.
– Neida, det er jo kanskje litt fordi jeg ikke synger så rent og da, at det er litt der det kommer fra.
At du har drøye tekster?
– Ja, dét, og at jeg kanskje ikke har en stemme skapt for R&B.
Hva synes du om at musikken din av enkelte omtales som hiphop?
– Det er helt greit, det er en blanding av alt! Jeg liker at de kanskje ikke vet helt hva de skal kalle det. Jeg vinner nok mye på at det er litt udefinerbart, både mot konkurransen og for alle lytterne da. Det er veldig fritt, og det er sånn det er i studio også – jeg går inn og så vil jeg gjøre noe helt nytt, og så kanskje blir det den neste singelen liksom. Du har artister du går til for én sound, og så har du meg som bare er alt mulig.
Unge Mercedes?
P3 sier at Unge Ferrari er Norges beste artistnavn. Betyr navnet noe spesielt eller kunne det vært hva som helst? Unge Mercedes for eksempel?
– Jeg tror det kunne vært hva som helst egentlig, sier Unge Ferrari og trekker på skuldrene før han fortsetter:
– Det var litt mot janteloven. Jeg visste at – eller jeg håpet at – musikken var bra nok til at jeg kunne hete hva jeg ville. Og det var litt det jeg ville gjøre det for også; vise at den “internettbølgen” ikke bare er ting som kommer og går i løpet av en dag liksom. Men at det er noe bak det også.
Populær på Spotify
Singlene «Lianer» og «Hvis du vil» har over én million avspillinger på Spotify. Hvordan føles det at så mange mennesker hører på musikken din?
– Det er gøy ass, svarer Stig komfortabelt tilbakelent i sofaen i en av båsene på Kok.
– Det er faktisk jævlig mange hvis du tenker på at Norge bare har fem millioner [innbyggere]. Du kan i grunn si at én femtedel av landet har hørt låtene. For meg er det et tegn på at dette her bare har startet egentlig. Ting har skjedd så fort og det har skjedd så mye, og jeg er jævlig takknemlig for det. Det finnes folk som har laget musikk i femten-tjue år og streamer ingenting. Ikke at streaming er alt som finnes, men da er det populært.
Tekster på engelsk
Da en yngre og ukjent Stig begynte med musikk i tenårene, skrev han tekstene sine på engelsk. Det å skrive på engelsk forteller han at har lært ham å produsere musikk på norsk i senere tid. Musikeren er som sagt en ambisiøs type, og på spørsmål om hvorvidt han kunne tenkt seg å skrive på engelsk igjen og satse internasjonalt, svarer han bekreftende:
– Det er også en plan. Jeg vet ikke hvor alle disse planene her havner. Men jeg tror ikke jeg ville laget engelsk fordi jeg skulle ut på verdensmarkedet, jeg ville laget det enten fordi jeg ville ha en utfordring eller var lei av å skrive på norsk. Jeg tror jeg ville hatt det jævlig moro med å skrive på engelsk igjen, men nå vil jeg bare ha alt fokuset på dette her.
Du har gjort en del samarbeid, blant annet med Tomine Harket, Silvana Iman (SE) og Arif. Kunne du tenkt deg å gjøre flere, og i så fall med hvem?
– Jeg har jævlig lyst til å få til noe med Dina fra Danmark, hun sangeren. Og i Norge så… Karpe Diem og Lars Vaular, da.
Internettbølgen
Hvem er den største inspirasjonen din?
– Artister som jeg mener kommer til å være her lenger enn den “internettbølgen” som jeg pratet om i stad. Jeg merker at det er mange artister nå som hiver seg på bølgen fordi det er én eller annen som har gjort noe jævlig riktig. Da er spørsmålet: hvor lenge varer det?
Har du en konkret artist? Vi i PlutoPop krangler nemlig om hvorvidt Kygo er en sånn en eller ikke.
– Jeg føler Kygo er litt mer faren til alle dem. Men igjen, det unnskylder ikke musikken hans. Hvis Donkey Kong-spillet kom på nytt i dag, hadde jeg ikke kimset av at Kygo hadde laget intromusikken, liksom.
Haha, hva faen?
– Det høres jo ut som et Donkey Kong-spill. Alt! Har dere ikke tenkt på det før? Nå skal jeg vise dere her:
Unge Ferrari setter ivrig på en YouTube-video for å demonstrere, og vi må le fordi det egentlig er ganske likt. Vi kan forestille oss at gutta krutt som henger i lianer lo en god del da de fant ut at Tropical House egentlig er en rip-off av Donkey Kong-spillets intromusikk.
Haha, herregud. Men du, alle disse tattisene – hva er greia?
– Jeg vil ha kunst på kroppen når jeg dør. Man må ikke ta det så høytidelig at man ikke kan gjøre det fordi hvis du dør i morgen, og du tok masse tatoveringer, så har du i hvert fall vært dritglad for at du gjorde det. Du kan gå inn i et hus og se de som har malerier på veggene og de som ikke har det – hva kjennes mest som et hjem?
Helt på tampen; er det noe du ønsker å si til våre lyttere og lesere?
– Jeg vet det er lenge siden jeg har kommet ut med noe musikk, men det kommer masse. Det står ikke på at det er vanskelig å lage noe. Når sommeren er over skal det i alle fall ha kommet ut to prosjekter, håper jeg. Og kanskje starten på et album.
I tillegg til dette kan musikeren fortelle at han får seg en hektisk festivalsommer. Uten å komme i skade for å avsløre noen uoffisielle bookinger, lover musikeren med et lurt smil at han blir å se på nesten alle de største norske festivalene i sommer.
