Anmeldelse: Grimsby

This content has been archived. It may no longer be relevant

Det finnes filmer som spiller på vulgær humor, og som får det til å bli morsomt. Og det finnes filmer som rett og slett blir en usmakelig cringe-fest uten like.

Grimsby faller innenfor sistnevnte kategori.

To brødre, to skjebner

I filmen Grimsby møter vi Nobby, en sleskete, fotballgal ni-barnsfar fra den lille byen Grimsby i England. I barndommen ble han skilt fra lillebroren sin, Sebastian, etter at de ble plassert på barnehjem. Nobby er fast bestemt på å finne broren sin igjen, selv om det har gått 28 år siden han så ham sist.

I mellomtiden har Sebastian blitt en topphemmelig spion som arbeider for organisasjonen MI6. Han er på et oppdrag for å beskytte verdens helseminister da Nobby tilfeldigvis finner ham. Nobby blir dratt inn i det hele, og sammen må brødrene redde verden.

Fint papir, kjip gave

Vi får se Isla Fischer, Mark Strong og Penélope Cruz, i tillegg til Sacha Cohen i filmen. De gjør forøvrig helt kurante jobber, men ikke stort mer enn det. Det å ha kjente skuespillere med i en film som ikke nødvendigvis er så veldig god, gjør dessverre ikke mye for å løfte filmen. Det blir litt som å pakke inn en småkjip gave i fint papir.

Filmen er regissert av Louis Reterrier, kjent fra Now You See Me (2013) og Clash of the Titans (2010). Sacha Baron Cohen er forfatteren bak Grimsby. Han er tidligere kjent for å ha laget filmene Borat, Bruno, og The Dictator. En burde dermed skjønne hva slags film som venter når en går for å se Grimsby. 

Faller for kort

Dessverre når ikke denne filmen opp på listen over morsomme filmer Cohen har laget. Cohen leker seg i kjent farvann når han begir seg ut på å lage film i denne sjangeren, men humoren når ikke helt opp. Den faller rett og slett for kort. Den er enkel å forutse, blir platt og nesten kjedelig. Den starter med et potensiale som lover en nokså god action-komedie, men så går det nedover. Filmen er til tider både rasistisk og xenofobisk. Den latterliggjør og undergraver de karakterene den tilsynelatende skal trekke opp.

Filmen spiller i stor grad på kjente stereotyper fra det engelske fotball-miljøet. Grimsby er en industriby som sakte, men sikkert, har forfalt gjennom årene. I filmen er alle innbyggerne fremstilt som sleskete, skitne og mindre intelligente, og byen i seg selv er ment å være en vits. For øvrig blir sykdommen AIDS også fremstilt som en ren vits, og både Daniel Radcliffe og Donald Trump blir smittet av HIV-viruset i løpet av filmen. Men dette har overraskende nok ikke noe å gjøre med resten av plottet overhodet. Plottet i seg selv henger ikke sammen, og gir ikke mening. Nå er det kanskje for mye å forvente fra en film innen for denne sjangeren, men en føler likevel at Cohen kunne jobbet mer med historien. Tidligere har Cohen hatt suksess med filmer hvor han går ut i offentligheten og sjokkerer folk som ikke vet at han lager film. Kanskje han mister suksessen fordi han prøver seg på noe annet? Det er ikke lett å bestemme seg for én ting som gjør denne filmen mindre god. Men hvem vet; om du var storfan av Cohens tidligere filmer, så kan det hende at filmen faller i smak. Det gjorde den dessverre ikke hos meg.

Filmen har aldersgrense 12 år, og er ute på kino fra og med 26. februar.