admin This content has been archived. It may no longer be relevant
I Power Man and Iron Fist #1, møter vi Luke Cage (Power Man) og Danny Rand (Iron Fist) idet de skal hente en gammel kollega fra tiden i Heroes for Hire, Jennie Royce, som nå har sonet ferdig sin fengselsstraff. Jennie ble dømt for drapet på sin ekskjæreste Eugene Mason (Crime-Buster), men senere har det vist seg at Jennie i drapsøyeblikket hadde på seg en forhekset maske som tvinger bæreren av den til å ta et liv om dagen. Luke og Danny vil hjelpe Jennie med å komme på beina etter det ufortjente fengselsoppholdet, og tilbyr seg å gjøre hva som helst.
Jennie forteller duoen om et forsvunnet smykke som tilhørte hennes bestemor. Hun og Eugene hadde låst smykket inn på et oppbevaringslager, men dessverre skyldte Eugene penger til noen, som derfor fikk tilgang til lageret. Uten å nøle tar Danny på seg oppdraget med å finne smykket, og drar med seg en skeptisk Luke. Dermed er duoen midlertidig tilbake som Power Man og Iron Fist. Alt går ikke etter planen: Det viser seg at den Eugene sto i gjeld til er Lonnie Lincoln (Tombstone), en mektig mann som leder all kriminell virksomhet nord for 110th street.
LES OGSÅ: Hvem er Suicide Squad?
Mangler detaljer
Bladet er tegnet av Sanford Greene (Avengers World 2014). Tegningene hans er fargerike, men ikke av de peneste. Det har blitt brukt for lite tid på å vektlegge detaljer i ansikter og objekter som er å se i bakgrunnen— for ikke å snakke om at drakten til Iron Fist her er lilla! Den skal være grønn! Greene har hittil tegnet et par forsider, men ikke et helt blad, og dette vises tydelig.
Til tross for dette, hjelper tegningene med å sette stemningen. Power Man og Iron Fist er nemlig helter på gaten. De røffere tegningene til Greene skiller derfor duoen fra de mer guddommelige heltene som Thor og Hulk, som ofte tegnes av godt kjente artister.
LES OGSÅ: Anmeldelse: Amazing Forest #1
Et barnslig innspill
Power Man and Iron Fist #1 er skrevet av David F. Walker (Cyborg 2015), og er i korte trekk en klassisk historie om å hjelpe en kvinne i nød. Det største svakheten med denne historien er fremstillingen av Iron Fist. Ja, Danny skal være en vittig playboy, men her blir han mer et barnslig innspill som ligner på figurer man kan se på barne-TV. Han er den naive, morsomme sidekicken: En som ofte er irriterende og får beskjed om å holde kjeft mens de voksne prater.
Det Walker derimot har klart å få til, er å fremstille forholdet mellom Luke og Danny, samt Luke og Jessica. I løpet av bladet er det flere samtaler mellom Luke og Jessica, hvor man får et inntrykk av et voksent og modent forhold, mens Luke og Danny har et klassisk “storebror-lillebror” forhold. Dette er en veldig god måte å introdusere allerede godt etablere karakterer på for nye lesere.
LES OGSÅ: Anmeldelse: Leaving Megalopolis: Surviving Megalopolis #1
Kan bli bra
De første utgavene av en serie er alltid vanskelig å bedømme. Det finnes så mange ulike måter å etablere karakterer i en ny serie på, og samtidig få leseren til å bli godt nok investert i historien og karakterene, slik at de kjøper neste blad. Dette er en helt grei, midt på treet tegneserie. Tegningene er gode, men har ingen “wow-faktor”. Historien er god, men ikke spennende. Heldigvis har man nå et skikkelig grunnlag for å skape en god serie. Så jeg anbefaler å holde et øye med de neste utgivelsene, for det kan absolutt bli bra— så lenge de gjør drakten til Iron Fist grønn igjen!
Siste podcaster