– Studentpolitikk må bli mer sexy

This content has been archived. It may no longer be relevant

Studentparlamentet går inn i nytt valg 9. mars, men undersøkelser viser at studenter ikke legger mye vekt på valget. En av grunnene er at sakene ofte har for lang behandlingstid og blir ikke fastsatt før studentene er ferdige ved universitetet.

Hør intervjuet med Sveinung Arnesen, Eivind Valestrand og Emilie Therese Haugen Kreutzer her:

Markeds-og meningsmålingsinstituttet Sentio kan meddele at hele 4 av 5 studenter i liten grad påvirkes av studentsaker når de stemmer. Postdoktor ved Institutt for sammenliknende politikk på UiB, Sveinung Arnesen, er ikke overrasket over resultatene.

– Det er ikke så veldig overraskende. Det å være student er en flyktig tilværelse som varer noen få år, før man forsvinner ut i arbeid og vekk fra studielivet og universitetene. Så at man ikke bryr seg så mye om studentsaker som man kanskje ikke får se resultatene av før man forlater utdanningsinstitusjonen, er ingen brannfakkel.

Svak gjennomslagskraft

Studentpolitiker i Sosialdemokratisk liste, Eivind Valestrand, støtter opp om Sveinung Arnesens kommentarer, men mener også at gjennomslagskraften til studentpolitikerne er en vesentlig grunn til at studentene “glemmer” valget.

– I rapporten fra Sentio står det at man har forsøkt siden 1970-tallet å få gjennomslag for heltidsstudenten og at dette fremdeles er et problem. Jeg tror det kan gi en demotiverende følelse siden de studentpolitiske sakene ikke får gjennomslag uansett. Hva er da vitsen med å stemme?, spør Valestrand og etterlyser bedre PR fra Studentpolitikerne om fullførte solskinnshistorier.

– Der må kanskje vi som studentpolitikere ta selvkritikk på at vi er for dårlige til å fortelle om hva vi faktisk får til, fremfor å snakke om det vi ikke klarer, legger han til.

Lavt samfunnsengasjement i studentmassen

Tendensen har blitt at studenter merker at viktige saker ikke fullføres før de er ferdig ved studiestedet. Dette kan være på grunn av lang behandlingstid i styrer, eller svak innflytelse fra studentpolitikerne. Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, har tidligere uttalt at valgdeltagelsen synliggjør studenters generelle samfunnsengasjement. Det er Arnesen uenig i.

– Om man ser på de som har høyere utdanning versus de som ikke har det i dette landet, så er de ofte mer engasjert i frivillig arbeid, men også i politikk, så jevnt over kan man si at studenter er engasjerte i samfunnet, men hvorvidt de stemmer for studentsaker ved valg er et annet spørsmål.

Å skulle få studentene til å engasjere seg kan virke som en stor oppgave, med tanke på at deltagelsen lå på kun 22 % ved forrige valg. Sveinung Arnesen støtter opp om Det Eneste Reelle Alternativs politiske modell, men etterlyser også en langsiktig ideologi.

– Man må gjøre to ting. Det ene er å fokusere på umiddelbare saker som man ser at man kan få gjennomslag for her og nå. Saker som, hvis man ser helt konkret på det, kan virke er litt trivielle med tanke på politisk ideologi og lignende, men som likevel er noe som studentene kan se bli gjennomført. Samtidig må partiene vise en politisk filosofi, eller et bakteppe hvor disse studentene kommer fra, for at studentene som skal stemme på dem. For å få opp korttidsengasjementet kan man fokusere på konkrete saker, men samtidig flagge hvor ditt partis politiske grunnlag står.

Studenter har det “helt greit”

En påstand som har kommet opp er at studenter har det for godt til å bry seg om studentsaker. Emilie Therese Haugen Kreutzer fra Det Eneste Reelle Alternativ er delvis enig, og sier at så lenge man har det “helt greit”, så lar man være å klage.

– Om vi snakker om boligmarkedet for studenter, som er utrolig vanskelig og noe som vi i studentpolitikken har kjempet veldig mye for, så er det en situasjon der studenter kunne hatt en mye bedre virkelighet. Studenter finner seg alltid et sted å bo til slutt, selv om det kanskje blir dyrere enn forventet. Så ofte kan man ende opp med det bilde om at “vi har det jo ok, så da går det fint”, sier hun. 

Studentpolitikk-engasjementet har dalt siden Parlamentet først ble innsatt, og Eivind Valestrand mener det er essensielt å få i gang ånden fra 197o-tallet.

– Husk på 70-tallet klarte de å mobilisere studentmassen til å stå på rad og rekke i gangene når det var fakultetstyremøte for å ta i mot studentpolitikerne. Det engasjementet får vi ikke til nå, så der har vi noe å jobbe med.