Er han en av Hollywoods mest misforståtte menn?

This content has been archived. It may no longer be relevant

Michael Bay – et navn som har blitt synonymt med hjernedød action. Denne helgen kom hans nyeste film 13 Hours: The Secret Soldiers of Benghazi ut på norske kinoer. Filmen, som på ingen måte mangler action, har av mange blitt sett på som Bays forsøk på å skape noe alvorlig og oppriktig. Filmen står dermed i kontrast til de siste ti årene av karrieren hans, hvor han har vært opptatt med å lage Transformers-serien og steroide-komedien Pain & Gain.

13 Hours har fått en lunken mottakelse, og Bay må nok regne med å fortsatt bli assosiert med datagenererte roboteksplosjoner. Michael Bay har med sin signaturstil over de siste to tiårene, sprengt seg frem sin egen plass i filmlandskapet. Et enkelt manus, store effekter, middelmådige skuespillerprestasjoner og tung produktplassering er kjennetegn på en typisk Michael Bay-film. Det er ingen som skal påstå at disse filmene er intellektualitetens høyborg. Allikevel skal man ikke være for rask med å avvise dem.

Enkel film

For det må vel ennå være rom for den enkle underholdningen? Det virker som Michael Bay har blitt et uheldig offer for et publikum som i økende grad er opptatt av å måle alle filmer med den samme tommestokken, og deretter forkaste filmene hans når de ikke holder den samme standarden som filmer av mer kunstnerisk ambisiøse og anerkjente regissører.

For det første er det viktig å innse at ikke alle filmer aspirerer etter å være vår generasjons Citizen Kane. Bay sa selv for noen år siden: –I make movies for teenage boys. Oh dear, what a crime.

En Michael Bay-film er mer som en berg-og-dalbane enn en kunstopplevelse. Det er en sanselig opplevelse som underholder, men ikke noe som får deg til å tenke. Det følger gjerne en spesifikk formel og er lett gjenkjennelig, med en spesifikk funksjon, nemlig å underholde.

I make movies for teenage boys. Oh dear, what a crime.

Innflytelsesrik og undervurdert

For det andre sitter mange med den feilaktige antagelsen om at Michael Bay er en dårlig regissør fordi man ikke får personlig glede av filmene hans. Michael Bay er en god regissør, hvis kriteriet for god regi er hvorvidt han klarer å skape en film som stemmer så mye som mulig med hans egen visjon. Ikke misforstå, Bay lager nøyaktig de filmene han ønsker å lage, samtidig som han er fullt klar over at filmene ikke kommer til å gjøre alle fornøyde.

Et annet viktig aspekt man må være klar over ved Michael Bay, er den kommersielle siden ved filmene hans. Han er like mye businessmann som filmskaper, og filmene hans som er proppfulle av produktplassering er blant de mest kommersielle i verden. Transformers-serien eksisterer like mye for å selge leketøy og matbokser som for å selge kinobilletter. Hadde det vært snakk om Steven Spielberg ville det kanskje vært et problem, men ikke i nærheten av samme grad når det kommer til Michael Bay. Et av de grunnleggende trekkende i filmene hans er den overdrevne, ekstreme stilen. ‘Beskjeden’ er et ord han ikke kjenner til. Å se en Michael Bay-film er som å se på det amerikanske samfunnet gjennom et kaleidoskop fylt med TNT, testosteron og amerikanske flagg.

En viktig arv

Michael Bay er på ingen måte en feilfri regissør, men jeg synes allikevel det er trist. Det er trist å se mannen som har hatt en såpass stor innflytelse på det visuelle språket actionfilmer bruker i dag, få så mye hat for filmene sine. Michael Bay har aldri utgitt seg for å være noe annet enn det han er, og han har alltid hatt et enkelt og tydelig mål: Å underholde. Så lenge du vet hva du går til, skal det mye til for å bli skuffet. Selv om det er godt med hummer, må det være greit å spise en McDonalds cheeseburger en gang i blant.

Det virker kanskje som om jeg brenner for Michael Bay. Jeg gjør ikke det. Jeg ser allikevel verdien i filmskapere som han. Selv om jeg er enig med de fleste om at Michael Bay har laget dårlig filmer, så må man ikke glemme hva han faktisk har bidratt og fortsetter å bidra med, til filmverdenen. Livene våre hadde vært fattigere uten han og innflytelsen han har hatt på filmlandskapet. Det er viktig at vi ikke glemmer at han, som alle andre, har sin plass.