Fisker Eddie Redmayne etter Oscar?

This content has been archived. It may no longer be relevant

Jeg kom nylig over traileren til filmen The Danish Girl (2015) som kommer til Norge i februar 2016. Eddie Redmayne spiller rollen som Lili Elbe, en av de første transpersonene som gjennomgikk en kjønnskorrigerende operasjon. Eddie Redmayne var sist i vinden i rollen som Stephen Hawking i den prisbelønnede The Theory of Everything (2014), hvor han vant Oscar-pris for beste mannlige hovedrolle. Med en amerikansk utgivelsedato like før jul for The Danish Girl (2015), ser også årets Oscar-sesong lovende ut.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=d88APYIGkjk&w=640&h=360]

Det er fremdeles en stund til The Danish Girl (2015) dukker opp på norske kinoer, og det ville vært urimelig å dømme den ut i fra hva vi har sett hittil. Når det er sagt, så er det noe med denne traileren som får meg til å reagere. Sentimentaliteten er skrudd opp til elleve, den historiske settingen er gjenskapt ned til den minste detalj og heltinnen vår (som selvfølgelig er basert på en ekte person) må kjempe for å oppnå sin drøm om å leve livet på sine egne premisser. Hvis du vet litt om filmindustrien vet du også at dette er den perfekte oppskriften på å bli druknet i oscarstatuetter.

Oppskrift på suksess

I Hollywood er ikke dette noe nytt. Hvis du ønsker å vinne den gjeveste prisen er det noen kjente grep du kan ta, som dramatisk øker mulighetene dine. Hovedkarakteren din skal helst være en person med et handikap, en som må kjempe for tilværelsen. Det kan være fysisk, psykisk, eller det kan ha med seksualitet å gjøre. Hvis du klarer å kombinere dette med en historisk setting ligger du godt an til en Oscar-nominasjon. Videre i filmen skal karakterene helst snakke engelsk med britisk aksent, hvor selv den mest hverdagslige dialog høres interessant og sofistikert ut. For å sette kronen på verket burde hovedkarakteren i filmen se mest mulig annerledes ut enn personen som faktisk spiller han eller henne. Det er bare kreativiteten som setter grenser. Ekstreme kroppsforvandlinger og tykke lag med sminke er gull verdt.

 “Sympati” er nøkkelordet for en Oscar-nominasjon.

For å forstå hvorfor akkurat disse elementene er viktig, må man også forstå utvelgelsesprosessen bak Oscar-utdelingen. Bare å bli nominert er en stor prestasjon, og veien til den gullbelagte statuetten er lang. Det store hinderet er The Academy of Motion Picture Arts and Sciences, som stemmer over hvilke filmer som skal nomineres og belønnes. Stort sett består denne organisasjonen av gamle hvite menn, og gjennom årene har det blitt forutsigbart hva denne svært homogene gruppen stemmer på. Dette fører til at filmer som ønsker å vinne, må rette seg inn etter deres preferanser. Man er ikke ute etter å kåre de beste filmene, men filmene som var mest populære blant en snever demografisk gruppe.

Kynisk filmskaping

Hva er egentlig problemet med denne typen filmer? Hvorfor blir jeg så irritert? Det enkle svaret er at det føles kynisk. Når man velger å bygge en film rundt elementer som man vet fører til nominasjoner, mister filmen integritet. Den går fra å være et kunstverk til et produkt som skal promoteres med løfter til publikum om at skaperne bak filmen vet hva de driver med, de har jo tross alt vunnet en hel haug priser. Som en konsekvens av dette blir filmene som fisker etter Oscar forutsigbare og kjedelige. Vi blir fortalt forskjellige variasjoner av den samme historien gang på gang. Hvorfor skal filmstudioene satse på noe nytt? Man vet at denne oppskriften funker, så hvorfor prøve å være kreativ eller original? Det som kunne vært en innovativ film om en interessant karakter ender opp med å være midt på treet, og ikke minst forglemmelig.

Det er også frustrerende at skuespillerne som fronter disse filmene får langt mer anerkjennelse enn de fortjener. Steve Carell tar på seg en løsnese og prater med tullestemme i Foxcatcher (2014), og vips, han har en nominasjon. I The Theory of Everything (2014) sitter Eddie Redmayne i rullestol og stirrer tomt ut i luften, og han vinner pris for beste mannlige skuespiller. Omstendighetene rundt karakterene og sympatien de inspirerer hos folk, får mer oppmerksomhet enn selve prestasjonen. Det spektakulære skjuler middelmådigheten.

Foreløpig virker The Danish Girl (2015) som en film som har blitt genmodifisert for å oppnå maksimal Oscar-vennlighet. Den innehar alle karakteristikkene av en film som er ute etter å vinne priser. Allikevel skal jeg ikke være for kynisk. Det gjenstår ennå å se om det er en film som er laget ut i fra et reelt ønske om å fortelle historien til Lili Elbe, eller et reelt ønske om å vinne priser så man kan selge BluRay-plater. Svaret ligger nok et sted midt imellom.