Studentfredag This content has been archived. It may no longer be relevant
Samfunnets påvirkning av Ligeti
Györgi Ligeti (1923-2006) er et navn med betydelig tyngde innenfor samtidsmusikk. Men reisen dit har ikke vært uten utfordringer. Født i Romania i 1923 og med ungarsk-jødiske foreldre vokste han opp i en tid hvor nazismen bredte seg utover Europa. Han ble selv sendt til tvangsarbeidsleirer ved fronten under krigen, og av familien hans var det kun moren som overlevde. Faren og broren døde i Auschwitz. Hans glød for musikk skulle også gi ham problemer under det ungarske opprøret.
Han begynte sin opplæring ved konservatoriet i Klausenburg, Romania. Etter krigen startet han med studier ved Franz Liszt akademiet i Budapest, Ungarn. På grunn av den politiske retningen Ungarn tok i etterkrigstiden var det sterke restriksjoner på hva en komponist kunne tillate seg. Dette endte med et klimaks i 1956, da Ligeti så seg nødt til å flykte til Vest-Tyskland. Der ble han introdusert for ³West German Radio studio for electronic music². Dette påvirket han til å skape Artikulation (1958) som satte han på kartet innenfor elektronisk musikk.
For dem som ikke har direkte kontakt med samtidsmusikksjangeren er musikken hans kanskje mest kjent fra filmen 2001: A Space Odyssey (1968) av Stanely Kubrick. Her ble Ligetis verk Requiem (1958) brukt uten tillatelse. Men gjennom forhandlinger etter lanseringen endte med at Kubrick fortsatt fikk bruke musikken.
Eksperimentering
Filmmusikken er en ting, men hva annet kan man se når man snakker om Ligeti? “Poème Symphonique for 100 metronomes”, en performance som kan virke uangripelig, og fjernt, men om man gir det tid, kanskje vil det gi mening allikevel? For meg er det dette klippet som gir meg muligheten til å tolke Ligetis musikk og på den måten gjøre hans musikk til noe eget. Plasseringen i kirken gir meg en ramme om noe åndelig, om livet og døden. Når 100 metronomer slår i hver sin takt og sammen skaper en kaotisk bølge av lyd må jeg konsentrerer meg før jeg klarer å plukke ut en og annen metronom. Kanskje er jeg på utsiden og ser ned på livet? Store ord, men det er en metafor som fungerer. Hver enkel metronom er et liv, i takt, og i utakt med andre metronomer.
I sin fremtreden kan samtidsmusikk være krevende, ettersom dette er musikk som gjør et forsøk på å komme utenfor de konvensjonelle rammene av musikkforståelse. Samtidig åpnes muligheten til å eksperimentere med nye instrumenter, rytmer og toner. I samtidsmusikken ligger muligheten til å skape nye sjangre innen musikk. Selv klassiske komponister som Beethoven var en gang samtidsmusikere.
BIT20 og Baldur Brönnimann har jobbet med det svenske plateselskapet BIS for å spille inn noen av verkene til Györgi Ligeti. Avslutningen på prosjektet er en konsert med tre utvalgte verk. Jeg satte meg derfor ned med Baldur for å finne ut både hvem han er, og hvorfor Györgi Ligeti er så viktig for samtidsmusikken.