SiB vil starte restaurant med overskuddsmat

This content has been archived. It may no longer be relevant

Dette ble nylig røpet på Twitter av styreleder i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Tor S. Prestegard. Han er imponert over det Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus har fått til.

– Det er et veldig godt tiltak å bruke mat som en ellers kanskje ikke kunne brukt, til å tilby studentene god, billig og miljømessig veldig sunn mat, sier han.

Konseptet er å bidra til reduksjon av matsvinn, ved å lage retter av mat som ellers ville blitt kastet. Det gjelder blant annet varer som nærmer seg «siste forbruksdag». Hva vrien på den bergenske versjonen av Kutt Gourmet kommer til å bli, synes Prestegard er vanskelig å si såpass tidlig i planleggingsprosessen. Han er imidlertid opptatt av at SiB vedlikeholder sin status som miljøvennlig.

Hver femte handlepose blir kastet

Matvett, næringslivets satsing for å redusere matsvinn, er en av aktørene som har vært med på å utvikle Kutt Gourmet. De har regnet ut at det kastes omlag 360 000 tonn mat i Norge hvert år. Forbrukeren står for 65 prosent, det vil si at hver nordmann kaster 46 kilo mat i gjennomsnitt. Vi kaster med andre ord hver femte handlepose.

Kommunikasjonsansvarlig i Matvett, Anne Marie Schrøder forklarer hvordan tiltak som åpningen av Kutt Gourmet skaper bevissthet rundt temaet:

– Ved at vi samarbeider flere aktører om å utvikle et sånt konsept, synliggjør vi matsvinn i verdikjeden, slik at leverandørene inn til studentsamskipnaden får se hva de sparer ved å gi det videre til en studentkafé. Studentene får spise rimelig og god mat, og blir også bevisst på dette med matsvinn, påpeker hun.

Hvordan kan vi redusere matsvinnet?

“Mat som ellers ville blitt kastet”, kan høres ut som en indikasjon på at den er dårlig. Derfor er det viktig å vise at den maten som butikker gjerne kaster, egentlig er helt fin, mener Schrøder.

– Det å gjøre tiltak som viser folk at dette er helt super mat, er jo med på å sikre at vi ikke er så engstelige hele tiden, for vi er så redde for å bli syke. Det er jo bare mat som er merket med siste forbruksdag, hvor vi bør forholde oss til den datoen og være engstelig, også må vi lære mer om hvordan vi skal ta vare på maten, sier hun.

Kan det å iverksette tiltak i ett ledd av verdikjeden føre til endringer i et annet? Det ser både Norge og Frankrike ut til å ha troen på. Regjeringen vil nå fjerne momsen på 15 prosent, som matprodusentene i Norge må betale på mat som gis bort.

Frankrike går enda lenger for å hindre sløsing. Snart skal det nemlig bli forbudt for franske matbutikker å kaste mat, dersom loven blir endelig vedtatt når en ny votering skal skje i Nasjonalforsamlingen før jul. Da vil det komme et pålegg om at overflødige matvarer skal doneres til veldedige organisasjoner.

Alvorlige konsekvenser

Schrøder mener matkasting er etisk, moralsk og miljømessig forkastelig.

– Her snakker vi om store kostnader. Vi kaster jo penger rett i bøtta, så det burde snakke til de fleste. Så er det etisk, moralsk og miljømessig forkastelig å kaste mat. Matproduksjonen står for ca. 30 prosent av klimagassutslippene, så bare der er det jo mye å spare i klimagassregnskapet. Så det å kaste mat, det er vel alle egentlig enig om at det må vi klare å slutte med, og det er ikke veldig vanskelig heller, avslutter hun.

Vil du vite hva studentene i Bergen synes om konseptet? Hør hele reportasjen her: