Er mobiltelefonen din beste venn?

This content has been archived. It may no longer be relevant

Har det blitt viktigere å leve gjennom telefonen enn i den virkelige verden? Må alt sammen foreviges på Snapchat, Instagram, Facebook og Twitter for at det skal være verdt noe? Er det blitt viktigere å fremstille et perfekt liv på sosiale medier, selv om ingen av oss i virkeligheten er perfekte?

Det føles ofte sånn. Du har ikke venner med mindre du har 100 likes på profilbildet på facebook, og maten smaker vel ikke like godt om den ikke er avbildet på Instagram?

På konserter står alle med mobilen i været for å «forevige» øyeblikket. For hvis ikke hele omgangskretsen din vet hva du gjør til en hvert tid, er det krise.

Jeg finner meg selv ofte sittende med venninnegjengen, hvor alle sitter med nesa i mobilen. Vi glemmer å ha kontakt med hverandre, for vi er for opptatt med å oppdatere alle andre. Og sende snapper som «kos på kafé med venninner». Mens du ikke er ordentlig til stede med de vennene du faktisk sitter der med.

Man møtes ikke lenger kun for å treffes, det må ofte være noe viktig.

Som så mange andre, er mobilen det første jeg griper etter når jeg våkner, og det siste jeg ser på før jeg legger meg. Først når alt av mailer, snapper, og oppdateringer på Instragram er sjekket, kan jeg endelig sovne. Det er rett og slett blitt en avhengighet.

Abstinenslignende symptomer danner seg om jeg er vekk fra mobilen mer enn en time. Jeg kjenner meg rastløs og ekskludert fra den digitale verden.

I følge en undersøkelse gjort av SecorEnvoy, gjengitt i LA Times, lider to av tre av oss av nomophobia – frykt for å være uten mobilen. Og lidelsen er på full vei opp. Ifølge undersøkelsen lider 77% av folk i alderen 18-24 av nomophobia, og 68% i alderen 25-34.

Hvert tiende år utfører Statistisk sentralbyrå en undersøkelse hvor de spør 3975 personer i alderen 9 til 79 år om hva de gjør, og hvor de oppholder seg over en periode på to døgn.

Resultatet viser at vi er to timer mer alene i døgnet enn vi var før.

Vi bruker mer tid på internett og sosiale medier. Du føler deg sosial, selv om du kun sitter å taster på en skjerm.

Men hadde det ikke vært deilig å faktisk være tilstede i det virkelige livet. Uten å tenke at «dette må jeg dele med alle andre». Kan ikke den turen opp Fløyen bare være mellom deg og vennen du tok turen med? Og være til stede på kafeen med veninnene og virkelig få med deg samtalene?

Jeg tror vi alle kan ha godt av å være avlogget av og til.