Unødvendig tung studiestart

This content has been archived. It may no longer be relevant

Saken er at jeg gjerne ønsker å komme inn på praktisk pedagogisk utdanning (PPU) for å bli lærer til neste år, men for å komme inn her er det noen krav. Slik det er med alt annet.

Det hele startet med at jeg søkte PPU i år uten å egentlig vite hva som krevdes av kompetanse fra meg. Jeg hadde bare hørt at man måtte ha en bachelorgrad og at man måtte ha 60 studiepoeng innenfor et annet felt.

Jeg hadde da gått et årsstudium i utviklingsstudier som jo er tverrfaglig, men prøvde meg allikevel. Jeg søkte ved tre forskjellige institusjoner og fikk ulikt svar fra alle tre. Det skal sies at jeg ikke kom inn på noen av de tre. Det var derfor noe uklart for meg hva kriteriene for å komme inn var og jeg startet derfor min etterforskning og tok telefonen fatt.

Jeg ventet langt om lenge og lengre enn langt, i kø på telefon hos alle tre. Den ene kom jeg aldri igjennom til selv om jeg prøvde i flere dager. Da jeg endelig kom igjennom hos nummer to forklarer jeg saken og blir henvist til en annen, her forklarer jeg saken på ny og blir igjen henvist til en annen som til slutt meddeler at personen som kan svare på mine spørsmål er på ferie og at de må komme tilbake til meg.

Det tikker riktignok en mail inn en stund senere med et utdypende svar på hva som var grunnen til at jeg ikke var kvalifisert.

Hos nummer tre var det “påan igjen” og jeg ble til slutt satt over til rett person. Her fikk jeg svar på hvilke emner som var nødvendige for å komme inn og fikk dermed også vite at det ikke holdt å bare ha 60 studiepoeng, men at man måtte ha noen bestemte emner innenfor hver retning for å kvalifisere til opptak.

Jeg takket for flere gode samtaler med utfyllende svar.

Tre uker før semesterstart

Da jeg 26. juli fikk svar fra samordna opptak om at jeg ikke hadde kommet inn på mitt førstevalg, men andrevalget mitt som var historie, raste verden sammen. For det var et av de emnene jeg ble anbefalt å ikke ta.

Da startet det ett nytt kjør med telefonsamtaler. Allerede nå kjente jeg at det var slitsomt og følte jeg slet med å få den informasjonen jeg trengte. Dette var 26. juli, altså tre uker FØR semesterstart.

Mannen jeg da snakket med på telefonen sa at så lenge jeg hadde studierett ved UiB kunne jeg melde meg opp til alle åpne emner og kunne ta emner innenfor geografi om det var dette jeg ønsket, men jeg måtte passe på i og med at det var et begrenset antall plasser.

Jeg var derfor rask til å melde meg opp til emnene i frykt for å ikke få plass.

Etter dette senket jeg skuldrene frem mot semesterstart. Jeg hadde notert meg alle emnene jeg måtte ha for å kvalifisere til PPU til neste år. Jeg var optimistisk og følte jeg hadde gjort en god jobb i å skaffe meg all informasjonen jeg trengte.

Jeg hadde min første forelesning 18. august og hadde da sørget for at ingen av emnene jeg skulle ha dette semesteret krasjet, og begynte smått og melde meg opp til seminarer.

Jeg kjøpte pensum og så lyst på dette semesteret selv om jeg skulle ta 45 studiepoeng. Det skal sies at jeg er det man kan kalle en aktiv student også ved siden av studiene. Det krever derfor litt planlegging fra min side for å få kabalen til å gå opp.

Hør innslaget her:

Omlegging av emner ved institutt for geografi

Nå hadde det gått en ukes tid og jeg hadde meldt meg opp til seminarer i alle emner, jeg hadde notert meg alle eksamensdatoer og rett og slett planlagt livet mitt helt frem til 1. desember.

I en av forelesningene mine kommer jeg i snakk med noen andre studenter. De forteller at de er frustrert på grunn av noe rot med omlegging av emner ved instituttet for geografi og de forteller at de ikke vet hva de skal gjøre og heller ikke er helt sikre på hvilke emner de må ta.

Jeg hadde hørt noe småprat om denne omleggingen tidligere, men regnet med at jeg ikke var berørt av dette i og med at jeg ikke hadde hørt noe om det i mine utallige samtaler med UiB eller lest noe informasjon om det noe sted.

Videre sjekker jeg litt opp i dette og finner da ut at det bare er noen dager før fristen til å melde seg opp i emner går ut, og at jeg også må bytte emner for å få riktig kompetanse til PPU.

På dette tidspunktet står det røyk ut av ørene mine og jeg er mildt sagt illsint.

Jeg sender mail rundt og får svar på det jeg lurer på. Jeg henvender meg dermed til infosenteret på SV-bygget for å være sikker på at jeg denne gangen blir meldt opp til riktige emner. Når jeg da skal gjøre dette 31. august får jeg beskjed om at jeg ikke kan melde meg opp til emnet igjennom studentweb.

Da må jeg kontakte studiekonsulent ved instituttet for geografi, som forteller at det har skjedd en stor glipp hvor de som ikke går et ordinært studieløp ikke har fått noe informasjon om dette. Hun forteller at de på grunn av dette skal være fleksible og tilrettelegge for oss som har blitt rammet.

Det ble nå mitt ansvar å skaffe meg informasjon videre. Det er jeg som må sende mail for å få plass på den datalaben som passer inn i min timeplan. Det viste seg jo heller ikke å være noen smal sak.

Ordene fleksibel og tilrettelegge gikk på repeat i hodet mitt da jeg fikk beskjed at dette ikke var mulig etter at både emneansvarlig og seminarleder hadde bekreftet min plass i denne gruppen. Tre mail og to uker måtte til før jeg fikk plass.

Beklagelse på beklagelse

I dag er det under tre uker til første eksamen og jeg er rett og slett utslitt. Ansvarsfraskrivelse, mangel på tilrettelegging og mangel på informasjon er ord jeg vil bruke for å oppsummere rollen til universitetet i denne situasjonen. Jeg har hørt beklagelse på beklagelse, men det gjør meg intet godt. Alt jeg ønsket var en frisk start på semesteret hvor jeg kunne bruke kreftene mine på å gjøre det godt i studiene.

Frustrasjon er bare fornavnet og jeg er trist og lei meg. Da jeg har snakket med de som har med dette å gjøre, har jeg heller ikke følt at kritikken min har gått i god jord.

«Det har nok sin grunn» har jeg blitt fortalt gang på gang.

Jeg håper virkelig at ledelsen tar dette til etterretning og ser at de har noen områder de kan forbedre seg på i fremtiden.

For kjære medstudenter, dette er faktisk en skjebne jeg ikke engang ønsker min verste fiende. Ellers håper jeg virkelig dere andre har hatt en strålende semesterstart og at dere får brukt energien deres der den virkelig trengs. På det faglige. Lykke til på eksamen alle sammen!