Anmeldelse: “Djevelens tredje”

This content has been archived. It may no longer be relevant

En brutal karakter

Dette er et kriteria jeg syns “Devils Third” klarer å holde. Protagonisten i spillet, Ivan, er en av de råeste og mest brutale karakterene jeg noen gang har vært borti. Og da snakker jeg ikke bare om i spill, men i film og livet generelt ellers også.

Ivan er tidligere Russisk agent som nå jobber for den andre siden, mot sin gamle arbeidsgiver. Stor og farlig raver du et hode høyere enn de fleste andre karakterene du møter på, og om du mangler en kniv tar Ivan og river fienden i to med hendene.

Djevel?

Om det er tatoveringene Ivan er dekket med, eller trommespillingen hans som gjør at spillet har fått navnet “Devils Third” er vanskelig å si. Men at spillet faktisk ikke inneholder Lucifer, det er jeg ganske sikker på.

“Devils Third” skal være en god fusjon, mellom et “hack & slash” og en “shooter”. Her skulle jeg gjerne sett at jeg tjente mer på å bruke kniv istedet for pistol. Det blir for enkelt å bare skyte rundt seg, og dette kunne eventuelt vært løst ved å ha flere fiender uten våpen. Dette fordi at når du først er i “close combat”, så er du uslåelig.

Litt for meget

Det er ikke ofte jeg får spille slike spill som dette, da jeg som oftest leker meg med “Mario”, “Kirby”, og til og med “Harvest Moon”. Kan det tenkes at “Nintendo” prøver å overkompensere for all ikke-vold? Jeg mener dette spillet med Ivan i spissen inneholder alt. Når man står for lenge stille på et sted, så fyrer’n opp en sigg, noe som viser at spillet inneholder humor.

Det at de må ha med “djevelen” i navnet på spillet, kan på den ene side bli litt for meget. Men på den andre siden er det litt tilfredsstillende også, så jeg klarer ikke å legge Ivan helt vekk.