Spolert! – En moderne filmtrailer

This content has been archived. It may no longer be relevant

***DENNE ARTIKKELEN INNEHOLDER EN REKKE SPOILERE***

Spolerer trailere?

I forrige ukes sending av Kinosyndromet var en av showets hovedtemaer Chris Evans sin regidebut “Before We Go”, deriblant med fokus på den ny-utgitte traileren som gir en sterk indikasjon på at Evans (som også er en av hovedrolleinnhaverne) har returnert tilbake til “the good-guy”-persona som han i hovedsak ble kjent for. Traileren viste forsåvidt også en hel del mer om filmens innhold, kanskje for mye?

https://www.youtube.com/watch?v=VxJsGKn2kyA

En diskusjon jeg har hatt flere ganger de siste årene omhandler nettopp dette, spoilere i filmtrailere. Har det seg slik at trailere i dag avslører for mye av filmens innhold? Er trangen til å promotere en films potensielle spenningseffekt med på å ødelegge mye av den faktiske spenningen når man omsider får en sjanse til å se den?

Forestill deg at du akkurat har vært på kino og tatt del i en premiere. Du elsket filmen som ble vist og vil gjerne anbefale den til vennene dine. Hvordan vil du gjøre dette? Vil du gjøre rede for filmens tematikk, og sammenligne den med andre verker? Vil du gi et kort sammendrag av filmens hovedkonflikt? Eller vil du gjøre som Metafilms gjorde med Xavier Doland’s film “Mommy” (2014), å gjennomgå 2/3 av filmen, scene for scene, pluss noen få glimt av filmens endelige tredjedel.

Denne formen for trailer, som består av å vise en kort gjennomgang av en films første to akter, for så å formidle en mer abstrahert versjon av dens tredje akt, er dessverre forholdsvis vanlig. Andre eksempler på slik promosjon er trailerne til Tommy Lee Jones’ “The Homesman” (2014) og Judd Apatow’s “Trainwreck” (2015).

Et nytt fenomen?

Selv om en trailers helhetlige oppbygging kan avsløre for mye av en films innhold, så kan også en uheldig inkludering av viktige, individuelle plot-elementer i en films promosjon ha en negativ effekt på den senere seeropplevelsen. Dette er ikke nødvendigvis et nytt fenomen.

I traileren til den andre filmen i Peter Jackson’s “Lord of the Rings” trilogi, “Two Towers“(2002), blir det avslørt at karakteren Gandalf, som tilsynelatende dør i den første filmen har gjenoppstått i en ny form. Kanskje studioet hadde lyst til å spille på Gandalfs populæreiter i filmens promoteringsfase. Karakteren er riktignok sentral til filmens historie, og selv om hans Gandalf blir gjenintrodusert forholdsvis tidlig i filmen, så er det fortsatt problematisk at en av filmens mest sentrale og uventede scener blir vist i traileren. Dette står i sterk kontrast til det taktiske valget filmskaper Christopher Nolan tok i promoteringsfasen til filmen “Interstellar” (2014) med å ikke inkludere skuespiller Matt Damon i noen av filmens trailere, plakater, eller premierer, nettopp fordi hans karakter (som forsåvidt også er veldig viktig til plottet) ikke blir presentert før langt ut i filmen. Her har Nolan tatt et aktivt valg, å ofre vekk Damon’s stjernefaktor, i håp om å kunne skape en mer uforutsigbar og spennende filmopplevelse hos tilskuerne.

“Interstellar” skapte en del spekulasjon nettopp fordi den holdt en del tilbake på promofronten. Et annet eksempel på en nyere film som holdt tilbake når det gjaldt promosjon var Paul Thomas Anderson’s “The Master” (2012).

Denne traileren er et kroneksempel på nettopp det å holde tilbake. Den avslører lite av filmens handling, gir en kort introduksjon til filmens to hovedkarakterer, bruker bilder som ikke en gang er med i filmen, men som er gode indikasjoner på filmens stemning. Slikt fokus på en films stemning var muligens mer vanlig i tidligere trailere som denne traileren til Alfred Hitchcock’s “Psycho” (1960) som viser regissøren selv som gir tilskueren en omvisning av filmsettet, eller denne traileren til Stanley Kubrick’s “The Shining” (1980) som kun består av en eneste tagning fra en av filmens mer surrealistiske sekvenser.

Teaseren

Selv om det er blitt noe vanlig å stappe så mye som mulig av en film inn i en trailer så er det fortsatt én Hollywood-konvensjon som fortsatt verdsetter ideen om å holde tilbake; teaseren.

En teaser er en kort trailer som som oftest er gitt ut i forkant av lengre trailere i håp om å pirre nysgjerrigheten til publikum. I teaser-trailerne til filmer som “Interstellar” og “Inglorious Basterds” (2009) blir publikum bare i hovedsak presentert til utdrag fra én eneste scene av de respektive filmene, mens en av hovedkarakterene forklarer hva det er som er planlagt skal skje framover i filmene. Noen teasere holder kortene enda nærmere brystet i og med at de ikke viser noe bilder fra filmen i det hele tatt, slik som ble gjort i teaseren til “Harry Potter og Halvblodsprinsen” (2009).

Jeg frykter at den ny-utgitte traileren til “Before We Go” er et eksempel på en trailer som avslører for mye til seerne, men kanskje jeg undervurderer ferdighetene til menneskene som står bak. Antagelsene om at dette er en trailer som avslører for mye er selvsagt bare spekulasjon, foreløpig. Svaret på om dette er et stykke promo som har avslørt for mye av sitt innhold er ikke noe jeg kan vite sikkert før filmen har blitt utgitt i Norge, noe jeg gleder meg veldig til, uavhengig av traileren.