Nettredaksjonen This content has been archived. It may no longer be relevant
“Eg elskar Bergen”. Dette vil man kunne høre fra hver eneste patriot man møter i denne byen; som er mer eller mindre alle bergensere. Som tilflyttet lærer man også å like byen, men kanskje på sin egen måte. Som med så mye annet er det noen ting som må oppleves, prøves og mislikes, før man til slutt tilpasser seg og kanskje elsker det. Eventuelt elsker å hate det.
Været
En klassiker når det kommer til diskusjoner om Bergen er været. Man står opp om morgenen og ser ut av vinduet. Det er lysegrått vær, men opplett og tørt på asfalten. Normalt ville dette vært en indikasjon på at paraplyen kan bli liggende hjemme, men her må du for guds skyld tenke deg om en gang til. I Bergen kan dette bety at både solbriller og paraply bør pakkes i sekken, for her kan alt skje.
Man vet aldri når de syv fjell bestemmer seg for å lure ned noen heftige regnbyger gjennom tåken som ligger luskende og erter oss uvitende tilflyttede. Disse bygene kan for øvrig gi seg helt plutselig og du ender da opp med å være alt for godt kledd og svetter i hjel. Eller de kan fortsette ut måneden. You never know. Du vil uansett aldri sette mer pris på solskinnsdager enn det du gjør i denne byen.
Stiletthæler
Brosteinsproblematikken er kommet for å bli i denne byen, og skoutgiftene vil bli skyhøye om man ikke tilpasser seg. Man skal ut på byen, har ikledd seg en flott kjole og tenker å sette kronen på verket med et par 12 cm høye stiletthæler. Ikke gjør dette mot deg selv. Det kommer antagelig til å ende opp med at denne byturen utvikler seg til å bli en ekstremsportaften uten like, når man skal prøve å komme seg gjennom en haug med hinderløyper, kalt brosteinsbelagte gater, i Bergen.
I tillegg kommer du til å hate disse hælene uansett prisen du betalte for dem, fordi det tar 10 timer å gå fra fisketorget til skostredet da skoene setter seg fast og man snubler rundt som en tulling på gaten. Når man endelig kommer inn på utestedet, står man og danser på stedet hvil fordi man er sliten etter å ha kavet seg frem på disse skoene som skulle være kronen på verket. Både føttene dine og økonomien din fortjener bedre. Kjøp deg et par sko det går an å bruke i denne byen.
Buekorps
Man skal aldri snakke nedlatende om buekorps til en bergenser. De innfødte i denne vestlandske byen elsker alt som har med disse trommespillende gruppene å gjøre. Allikevel kan man vel si at dette må være noe man har lov å irritere seg over i stillhet som tilflyttende. På 17. mai finnes det ingen bedre stemning enn å se og høre disse korpsene i toget gjennom Bergens gater. Det eneste ”problemet” er at øvingsperioden ser ut til å begynne igjen allerede 18. mai og om man bor ved siden av en skole, vil man merke at det derfra øves hele veien frem til neste 17. mai.
Da også gjerne på en lørdags morgen og fra et sted som høres ut til å være rett utenfor soveromsvinduet ditt. Det er her din stille frustrasjon antagelig kommer frem, og da spesielt når naboen spør deg om du ikke synes det hørtes bra ut når de spilte klokken ni på morgenen, og du må svelge 10 kameler og si ja. For det må du. Man kan ikke mislike buekorps foran en bergenser. Dette er det ingenting å gjøre med og derfor gjør du deg selv en tjeneste ved å lære deg å elske å hate dem. Til slutt vil du kanskje se sjarmen.
Og sjarm er kanskje det som får oss tilflyttende til å ville bli værende i denne byen, til tross for at det er vått og kaldt, og buekorps over alt. Om det er Hansa-ølet, skarre-r’ene eller Fløien som gjør det, er vanskelig å vite. Men et eller annet er det som får oss til å smile selv om regnet plasker ned, dag etter dag.
