Fra trygg studenttilværelse til usikkert arbeidsliv?

This content has been archived. It may no longer be relevant

Rønnaug Tveit er daglig leder på Karrieresenteret og jobber daglig med å gi råd til studenter som vil ut i arbeidsmarkedet. Karrieresenteret har fått en økt pågang av studenter som kommer og ønsker tips det siste året. Tveit stiller spørsmål ved om dette har en sammenheng med at arbeidsmarkedet endrer seg.

– Vi ser at det er en tilstramming i arbeidsmarkedet, sier Tveit.

Studentene ser at det er vanskelig å komme seg ut på arbeidsmarkedet, så de er bekymret for hvordan akkurat de skal få seg jobb. Det ser de hos veldig mange, og særlig blant de som ikke tar profesjonsutdanning.

– Når ingeniørene kommer til karrieresenteret, DA skjer det noe på arbeidsmarkedet, sier hun.

Problemer for ingeniører – en medieskapt myte?

I Norge har vi lenge hørt at oljen vil ta slutt, og regjeringen forbereder seg på en tid der vi må klare oss økonomisk uten denne inntektskilden. Dagens Næringsliv skriver at nyutdannede ingeniører nå står med ti prosent arbeidsledighet, en fordobling fra i fjor. Hvordan påvirker dette studentene som ønsker å bli ingeniører innen olje- og gassektoren?

Ole Gunnar Søgnen, rektor ved Høgskolen i Bergen, har lenge etterlyst en ingeniørutdanning i Bergen. Han mener behovet for nyutdannede ingeniører fremdeles er stort.

Olje- og gassektoren har tatt en stor andel av våre nyutdannede ingeniører de siste årene, og mange har stått med jobb allerede et halvt år før de er ferdig utdannet. Rektoren mener man nå må se i retning av fornybar energi, mindre industribedrifter og i den offentlige sektoren, der mangelen på ingeniører fremdeles er stor.

– Mange av de ingeniørene vi utdanner til olje- og gassektoren vil være aktuelle for andre bransjer. Nyutdannede ingeniører har et godt grunnlag i realfag, og vil kunne gå inn i andre typer jobber, sier Søgnen.

Søgnen mener det også er litt for tidlig å si at man ikke skal satse på olje og gass  lenger, selv om investeringene skal senkes med ti prosent fremover. Disse investeringene skal heller brukes på fornybare energikilder og der vil en tilsvarende kompetanse som ingeniørene har kunne benyttes.

Hør mer om dette her:

Usikkert arbeidsmarked i møte

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører fremskrivninger for arbeidsmarkedet. I følge disse prognosene vil vi i 2030 trenge mer arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren, mens vi vil trenge færre samfunnsvitere. Jonathan Barhane, leder for Samfunnsviternes Arbeidslivsutvalg (SAU), ser derimot ikke mørkt på fremtiden til SV-studenter, og mener man må se muligheter, ikke begrensninger, når man skal ut i arbeid.

– For de studentene som er bekymret for fremtiden handler det om manglende innsikt i hva man kan gjøre etter endt utdanning. Mange tenker for snevert når de skal søke jobb. Som SV-student har man kanskje lett for å tro at man ikke har den kompetansen som trengs i mange tilfeller, sier han.

Det er fremdeles slik at fire av ti som starter på en bachelorgrad ved UiB ikke fullfører – et problem både for studentene og samfunnet. Det er særlig ved HF- og SV-fakultetet at frafallet er stort og mange ender med å bytte studier.

Både Jonathan Barhane og Reber Iversen, leder for Studentutvalget ved SV-fakultetet, mener både studentene selv og instituttene ved utdanningsinstitusjonene må legge til rette for å gjøre veien fra studier til arbeidsliv enklere.

– Mange studenter er unge og usikre, og utdanningsinstitusjonene burde ta større ansvar for å legge til rette. Gjennom å gi ut mer informasjon om de mulighetene som finnes kan de hindre at så mange faller fra, sier Reber.

Jonathan tror at en del SV-studenter stiller litt dårligere enn andre når de skal søke jobb fordi arbeidsgivere ikke er klar over den kompetansen studentene sitter inne med. Her må studentene selv ta på seg oppgaven med å bryte ned dette til et enklere språk, for å vise at de er kompatible.

Hør mer av hva lederne mener:

Politistudentene har ingen grunn til bekymring

Noen som ikke trenger å bekymre seg for en usikker fremtid, er politistudentene. Fra 2012-kullet har hele ni av ti politistudenter fått seg jobb i politet. Av 2014-kullet er hele 88 prosent ute i arbeid. Tallene viser også at stadig flere nyutdannede får fast jobb, og at bemanning og politidekning øker.

I 2013 opprettet Stortinget 350 nye stillinger, øremerket for nyutdannede politifolk, etter en politisk beslutning om et ønske om å få flere politistudenter. Studentene mente forpliktelsen lå hos politiske myndigheter om å tilrettelegge så flere fikk jobb, og de nye stillingene blir nå også videreført i 2014 og 2015.

Mye praksis

– En veksling mellom boklig lærdom, refleksjoner og et helt år ute i praksis er en god kvalifikasjon for fremtidig arbeidsgiver, og at man vet at studentene har hatt en solid dose ute i det virkelige liv når de er nyutdannede, sier kommunikasjonssjef ved Politihøyskolen, Runar Kvernen.

Politistudentene får mye praksis gjennom studieløpet sitt. Hele det andre året i bachelorgraden deres er sammenhengende praksis, i tillegg til flere praktiske øvelser i studiet. Kvernen mener det er viktig i mange yrker å kombinere skolebenken med praktisk erfaring, og ikke minst i politiet.

– Det er en forutsetning med gode praksisferdigheter når man skal få seg jobb.

Politidekningen øker mye i Norge, og det er et satsingområde. Det er en ønsket utvikling at det skal bli flere politiutdannede i Norge, så det utdannes flere og det ansettes flere.

Må beregne flytting

– Det er noen utfordringer med å flytte på kryss og tvers, og kanskje må man gjøre det én og to ganger. Du kan kalle det litt neim og begeim for å komme godt i gang, sier Kvernen.

Man har ingen arbeidsplikt i politiet. Du tar en vanlig utdanning på vanlige vilkår som er studiefinansert, og man står da fritt til å søke jobb der man vil. Men, man må nok påregne å flytte på seg for å komme raskt i arbeid. Det er regnet som en god praksis, og når man reiser til et sted hvor man ikke kjenner noen og må orientere seg der, får man en god innføring i litt uvante forhold.

– Mange sier jo at etter de har vært på steder de ikke kjenner, at det var en veldig lærerik og god periode, sier Kvernen.

Det er ingen garanti for at man havner i en selvvalgt kommune. – Man må søke der det er ledig, i hvertfall i starten av karrieren, og så havner man vel etter hvert ganske nært der man har mest lyst til å jobbe.

Positiv utvikling

Kvernen har tro på at de positive tallene vil vedvare, blant annet fordi det er en politisk vilje og en vilje også i ledelsen i politiet til å få studentene i jobb.

– Politihøyskolen er fornøyd med dette, og vi håper at flest mulig kommer i jobb raskest mulig, og i fast jobb raskest mulig. Og det er den utviklingen vi ser nå, sier Kvernen.

Hør innslaget her:

– Det ordner seg for flinke jenter og gutter

Tveit mener det er viktig å forberede og orientere seg etter den retningen man vil, og at det kan være lurt ganske tidlig.

– Tenk litt bredere enn det som er kjerneområdet. Det er mange muligheter om man åpner opp litt, og ikke går den veien som alle går, sier hun, og legger til: 

– En del virksomheter trapper ned om sommeren. Tenk alternativt; i stedet for å tenke hva en relevant jobb kan være, tenk heller på relevant bedrift. Vil man senere jobbe i journalistikk eller i forlag, tenk på hva som er nærmest. For eksempel lokalavis eller bokhandel, i stedet for sykehjem.

Det er stor konkurranse på arbeidsmarkedet, og de fleste vil ha noen med erfaring. Sånn sett mener Tveit at man ikke kan si at det er studentene som feiler.

Hun mener at studentene ikke trenger å være så bekymret. – Alle er ikke like bekymret, men den generelle bekymringen har lett for å smitte.

– Men det er vanskelig å spå fremtiden. Ting endrer seg veldig fort, avslutter Tveit.