Anmeldelse: Apotheon

This content has been archived. It may no longer be relevant

Hans hjelm var kvelende, det begrenset synet. Han må se langt. Hans skjold var tungt, det kastet ham ut av balanse. Hans mål er langt borte. Jeg har kjempet som en gresk kriger i actionrollespillet Apotheon fra indie-utviklerne Alientrap.

Nikandreos Odysseen

Du spiller som Nikandreos. En tilsynelatende normal innbygger av en navnløs landsby i antikkens Hellas. Nikadreos våkner idet krigsskip invaderer havnen til den lille landsbyen. Ut av skipene stormer banditter og Nikandreos har intet valg enn å plukke opp sine våpen og beskytte sitt hjem. Når kampene gir seg, blir Nikandreos kontaktet av en mystisk kvinne. Dette er gudinnen Hera. Hun forklarer at gudekongen Zevs har forlatt menneskeheten. Han har gått lei av menneskenes arroganse og trass mot gudene. Han har tilkalt alle guder til sitt palass i fjellet Olympus. Uten gudene vil havet tørke ut, solen vil slukne, avlingene vil dø og uten deres tilsyn vil menneskene drepe hverandre. Hera vil hjelpe Nikandreos stoppe dette og utnevner han som sin helt. Det er nå Nikandreos sin jobb å bekjempe alle guder som står mellom han og Zevs, helt til han står på toppen av Olympus og stirrer inn i øynene til gudekongen selv. Historien er kanskje ikke så original, men det er ikke historien som gjør Apotheon til et fantastisk spill.

Molon Labe

Apotheon er et actionrollespill i metroidvania-stil. Det vil si at det er en todimensjonal sidescroller, men at det fortsatt er et spill med masse utforskning og oppdagelser. Spillet fokuserer mye på kampmekanikker og disse er fantastisk bra laget. Alt føles presist og slagene har en sterk og tung følelse bak seg. Alt handler om presisjon og om å slå i riktig tidspunkt. Å blokkere slag fra fiender er noe av det første man lærer og det er en rekke ulike skjold tilgjengelig for dette. Man begynner med ganske små enkle skjold, men etterhvert får man større skjold der mange har unike egenskaper som kan bli brukt kreativt til å bekjempe fiendene dine. Dine fiender vil også bruke din egen taktikk mot deg, så det er viktig å ikke bli utålmodig. Dine slag er kun effektive så lenge du har nok stamina, som vises som et grønt meter nede på skjermen. Om du går veien som en spydkaster eller bueskytter er det mulig å akrobatisk unngå dine fiender og deres prosjektiler. Alt føles så presist og gjennomtenkt. Spillet er vanskelig, men som Dark Souls er det kun din feil om du dør. Da har du enten vært utålmodig eller ikke planlagt kampene dine. Dette gir en fantastisk dybde til gameplayet i Apotheon. I fremtiden vil Alientrap legge til en online flerspiller-modus som fokuserer på den fantastiske kampmekanikken, men i mellomtiden må vi nøye oss med en smakebit i den lokale multiplayer modusen.

Actionrollespill

Rollespill delen av Apotheon er også godt bearbeidet. Man kan spesialisere seg i ulike grener av slåssingen. Som forklart tidligere, har kampmekanikkene en god dybde og de er laget slik at de fleste kan spille Apotheon på sin måte. Du kan være en tanks av en kriger og tålmodig blokkere slag mens du venter på riktig åpning for å stikke spydet ditt inn i fienden eller du kan være en rask bueskytter. Med en helt ekstremt lang liste med historisk korrekte våpen, er det ingen begrensninger på hvordan du kan utkjempe slagene dine. Når du finner den måten du liker å spille Apotheon på, kan du begynne å oppgradere karakteren din. Med gull som du finner på eventyrene dine kan du kjøpe nye nivåer innenfor sverdkamp, spyd, bueskyting og lignende. Det er så utrolig mange forskjellige spesialiseringer du kan foreta, noe som gir god gjennspillingsverdi i Apotheon. Man kan også finne og kjøpe nye rustninger, som ikke bare ser estetisk kule ut, men også bygger opp rustningsmeteret ditt så du tåler mer. I tillegg til sverd, rustninger og den slags, kan man fokusere på å plukke opp urter som kan produsere livsdrinker og midlertidige oppgraderinger til Nikandreos. Dine våpen blir ødelagt etter bruk, så det er viktig å planlegge dine tokter ut i villmarken. Selv om Apotheon fokuserer mye på action og taktikker, så er det også en del puslespill. Disse vil ikke akkurat utfordre hjernen din, men de bruker mye av presisjonen til kampsystemet.

Art of war

Det første du vil legge merke til i Apotheon er kunststilen. Du tenker kanskje at dette er en kul og original stil å ha i mellomsekvensene, men dette er ikke en mellomsekvens. Dette er spillmotoren. Hele spillet er i stilen som et gammelt gresk pottemaleri. Man kan se det som minner om en overflate på en gammel vegg i et gresk palass, med rollefigurer som beveger seg flytende etter dine kommandoer. Det er et veldig vakkert spill og det er få utviklere som klarer å utføre det som Alientrap har gjort med kunststilen sin. Stemningen er fantastisk i spillet. Musikken er actionfylt og hadde passet rett inn i en sverd og sandaler film.

Konklusjon

Apotheon er et fantastisk spill for sjangeren sin. Det ser fantastisk ut og spilles veldig bra. Det har dype rollespill elementer og har en presis kampmekanikk. Den eneste haken her er at spillet er ganske kort på rundt 8 timer. Jeg anbefaler å skru vanskelighetsgraden helt opp, for å få det meste ut av dette fantastiske spillet. Om du er glad i rollespill og gresk mytologi er dette et spill for deg. Apotheon er å finne på PC og Playstation 4.

+ Spillet har en vakker og unik kunststil, fantastisk gameplay med presise kampmekanikker, gode rollespill mekanikker og god gjennspillingsverdi, og storslått stemning og kvalitets-soundtrack.

– Spillet er for kort, jeg vil ha mer! Uoriginal historie, og ingen online multiplayer (enda).

Se og hør anmeldelsen i videoen under:

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=hPUpO9s8uv8&w=640&h=360]