Vi vinker farvel til Nintendo Club Norge

This content has been archived. It may no longer be relevant

Jeg så ned på hendende mine, de var røde av blod og skyldfølelse. I skrivende stund innser jeg at jeg er en morder. Jeg drepte Nintendo Club Norge, og da mener jeg ikke at jeg alene gikk inn i et slags klubblokale og begynte å plaffe ned de rundt der. For dere tenker sikkert nå, at jeg må være syk som tok ut en hel klubb. Men før du retter den dømmende fingeren mot meg, vil jeg at du skal studere den nøye.

For er det ikke sånn at et tilbud dør ut når ikke etterspørselen er der. Det at jeg ikke var et medlem av Nintendo Club Norge førte til at det gikk under, men selvsagt var jeg ikke alene om dette. Så putt henda i lommen, og sett deg her på tiltalebenken i lag med meg. Det er litt trangt, for vi er mange.

Så på vegne av alle oss som i et spredt fellesskap fyrte av den siste salva, så beklager jeg. Jeg beklager for at vi ikke utnyttet oss av de gode tilbudene dere lenge har fristet med. Ikke bare har jeg mistet en slags tilhørighet, men jeg har også mistet en hel haug med fete fordeler.

Vi tenner så et lys, nei vi slukker et lys, nemlig lyset som indikerer at Wii U’en min er på. Etter at kontakten er dratt ut henger lyset litt i, før det dør ut. Det blir stille i alle Miiene som vanligvis sirkler rundt på TV’en min. Jeg begynner å se rundt meg, shit, her er det møkkete. På vei opp fra sofakroken, stopper jeg opp, før jeg setter meg ned igjen. Her skal det deppes!