Studentonsdag This content has been archived. It may no longer be relevant
Onsdag, 17. september hadde Studentmorgen en opphetet diskusjon i studioet på Nygårdshøyden, om Embret (16) fra Haugesund, som hadde fått profilbildet sitt ufrivillig fjernet fra sin egen Facebook-konto. Det resulterte i at undertegnede (Anja Charlotte Markussen), ble veldig rappkjeftet, og kom med en idé hun skulle angre på tre timer senere. Sammen med medarbeiderne Petter Aron Høyer-Fjellstad og Kristine Kjendalen ble vi nemlig enig om å kjøre boikott av Facebook, én hel uke. Kampanjen vår skulle hete #nofacebook.
Reglene var som følger: Ingen Facebook på en hel uke, fra sendeslutt klokken 10:00 onsdag 17. september, til klokken 07:00 onsdag 24. september. Absolutt null Facebook. Ikke engang bare Facebook-chatten. Ble du tagget i et innlegg, fikk du ikke lov til å svare (her gikk jeg på en smell med en gang).
For uten å tenke over min egen Facebookavhengighet, endret jeg ingen innstillinger på Facebook. Jeg sa heller ikke ifra til noen om Facebook-forbudet, annet enn infoen som ble gitt på Studentmorgen sin side på Facebook. Så helt plutselig var morgensendingenen over. All kontakt med omverdenen og flere organisasjoner var plutselig brutt, og jeg måtte bruke mobilen til det den faktisk er ment som: å ringe eller sende meldinger til folk.
Abstinenser
De første timene etter navlestrengen var kuttet, hadde jeg det jeg vil kalle rykninger i tommelen. I underbevisstheten ville jeg inn på Facebook via mobilen, men nå var ikke lenger mobilappen der.
Det ble tilslutt så gale at jeg måtte slette appene og logge ut fra Facebook alle steder det var mulig, rett og slett for å unngå å gå inn på siden automatisk. Jeg var blitt så vant til å ha Facebook der hele tiden som tidsfordriv.
I alle fall fram til jeg møtte verdens hyggeligste gamlis på toppen av Kronstad på vei hjem. Når jeg ikke lenger gikk med nesa i telefonen, fikk jeg plutselig muligheten til å hilse på en kar jeg ellers aldri ville hilst på. Det var utrolig koselig der han gikk med rullatoren, og snakket med meg om det fine været i Bergen.
Knall og fall førte til juks
Da jeg kom til tredje dag i boikotten støtte jeg likevel på en hindring som gjorde at jeg måtte ty til Facebook. Natt til lørdag var undertegnede på legevakten for å sy (etter et fall i edru tilstand), men fordi jeg skulle vært sjåfør på Phonofestivalen, måtte jeg ha tak i kontaktpersonen min. Da hun ikke tok telefonen, prøvde jeg å bruke Facebook som kommunikasjonsverktøy. Det funket ikke, men jeg måtte jo prøve.
Likevel har jeg holdt det jeg lovet om å ikke bruke Facebook, og de siste dagene før jeg kunne åpne det sosiale mediet igjen, merket jeg at jeg gikk rundt og tenkte “bli nå for pokker onsdag”, for jeg visste at onsdag var rett rundt hjørnet. Fordi jeg allerede hadde vært på siden én gang, hadde jeg også bitt meg merke i hvor mye varsler og meldinger jeg hadde fått bare på tre dager, noe som ikke var rent lite allerede da.
De siste dagene har jeg også merket at Facebook har en tendens til å spamme deg med mail, om du ikke har vært pålogget en stund, noe som gjorde at ventetiden ble enda mer irriterende. Nå er derimot uken over, og jeg er online igjen. Jeg tror nok likevel at jeg skal prøve å ikke være like mye på det sosiale mediet som tidligere, for denne ene uken med Facebook-stopp har egentlig vært utrolig deilig.
Her kan du høre hvordan Petter reagerte da han endelig kunne åpne Facebook igjen:
