Kinosyndromet This content has been archived. It may no longer be relevant
Jeg skal ærlig innrømme at jeg aldri har vært en stor fan av norske komedier. Derfor var det med en noe lunken tilnærming jeg dro til Bergen kino tirsdag morgen for å se Ole Endresens (Kong Curling) siste film, Jakten på Berlusconi. Likevel ble jeg positivt overrasket og fant meg selv le mer enn jeg hadde forventet.
Avdanket travkusk
I hovedrollen finner vi Edward Schultheiss, blant annet kjent fra NRK-serien Himmelblå. Han fyller skoene til Bjarte Lem, en avdanket travkusk (med en fantastisk grusom bart) som havner i pengeproblemer. Derfor tyr han til ulovlige midler for å unngå å komme på gal fot med noen finske torpedoer i en Volkswagen Golf. Men et mislykket dopingforsøk fører til at premiehesten Berlusconi blir kidnappet.
Skuespillerprestasjonene er godkjent, og Schultheiss gjør en helt ok jobb med en karakter uten særlig dybde. Han blir backet opp av blant annet Morten Ramm, Henriette Steensrup og Odd-Magnus Williamson, og alle sammen gjøre en helt grei jobb. Karakterene er underholdene og balanserer til tider på en herlig grense til det absurde.
I overkant parodisk?
Endresen er et kjent navn i humormiljøet i Norge, og dette er ikke rart med tanke på at han har regissert suksesser som Uti vår hage, Etaten og Lilyhammer. Hans absurde og parodiske måte å fremstille karakterer og situasjoner på er effektfull og ikke minst meget fornøyelig. Likevel kan dette bli litt for mye, spesielt når deler av filmen egentlig er dypere og mer alvorlig enn det som blir fremstilt. Nymfomani, korrupsjon og manipulasjon er alle temaer som blir tatt opp i filmen, men ikke kritisert eller belyst nok til at publikum faktisk ser det seriøse i dem. Faktisk blir de alvorlige temaene tatt opp på en svært parodisk måte, og det blir lett litt for mye komikk om lite komiske tema.
En skikkelig norsk komedie!
Likevel er ikke oppgaven til Endresen i denne komedien om hestekidnapping og finsk mafia å belære den norske befolkningen om samfunnsproblematikk. Filmen skal rett og slett være halvannen time med ok fredagsunderholdning, og dette innfris. Filmen har definitivt sine positive sider, og jeg nevner blant annet Atle Antonsen med nordlandsdialekt, bilscener som ser ut som de kommer fra et Donald-blad og tvilsom mote. Filmen er ubehagelig, harry, ukomfortabel og morsom – altså en skikkelig norsk komedie!
Filmen har premiere på Bergen kino 12.09.14
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=0VxcKM5mcaU&w=640&h=360]