This content has been archived. It may no longer be relevant
– Jeg vet akkurat hva som kommer, sier han engasjert og nynner til jingel-melodien.
Vi hører på en episode av radioprogrammet Kinosyndromet fra 2009, året etter at Andreas Hadsel Opsvik satte sin fot innenfor Studentradioen i Bergens dører.
I episoden diskuterer han og medprogramleder Andre Jørgensen filmen Jenta som lekte med ilden. Andreas irriterer seg voldsomt over den dårlige data-hackingen.
– Dette var vel før jeg hadde byttet over til informasjonsvitenskap-studiet, men det er en sånn ting som irriterer meg veldig i film, sier han.
Fra kinosyndrom til filmpoliti
Etter en tid i Studentradioen i Bergen, begynte Andreas å jobbe frilans for Bergens Tidende og magasinet Filter. Andreas forteller at han fikk jobbe for BT på grunn av erfaringen han hadde fra Studentradioen.
Dette førte videre til jobb i Filmpolitiet på P3.
Hva er forskjellen mellom å jobbe i P3 og Studentradioen i Bergen?
– Det ligner mye egentlig. I P3 har du også små redaksjoner, det er fort og gæli, og veldig gjenkjennelig egentlig, forteller Andreas.
– Den største forskjellen er at i P3 har man faste plasser. Det er ingen tjenere og like dårlig kaffe.
Etter å ha avsluttet jobben i P3 tidligere i år, beveger Andreas seg nå videre i filmjournalistikkens verden. Akkurat nå jobber han for Filter-magasinet som frilanser.
– Det er greit å kunne sitte hjemme og jobbe, smiler det tidligere radiotrynet.
Studentradioen førte til både jobb og kone
Andreas mener han har alt å takke Studentradioen i Bergen.
– Jeg vet ikke helt hvor jeg hadde vært hvis jeg ikke hadde vært i Studentradioen, kanskje kommunal statistiker eller noe sånt, sier han spøkefullt.
Og kanskje er det sant, for det var nærmest ved en tilfeldighet at Andreas begynte med nettopp radio og filmjournalistikk.
– I 2008 flyttet jeg inn i et kollektiv med den daværende kulturredaktøren og hun som ble min framtidige kone. De sa at jeg måtte begynne i radioen. Andreas ble med i filmprogrammet Kinosyndromet.
– Jeg tenkte at “Ja, jeg liker jo film”.
Hvordan var det å være med i Kinosyndromet?
– Det var gøy! Det er en fin blanding mellom det seriøse og det å få lov til å leke seg, sier Andreas.
– I anledning James Bond spilte vi en gang en tullescene der vi skulle teste ut torturmetoden som brukes i Quantum of Solace. Det endte med at Andreas måtte til pers.
– Jeg satt med en t-skjorte i munnen og gaula!
I tillegg til å være med i Kinosyndromet ble Andreas også etterhvert nettansvarlig i Studentradioen. Senere var han også med på å starte et historieprogram kalt Gult Kakestykke.
Hva har du tatt med deg videre fra Studentradioen?
– Alt! Det viktigste er det å kjenne til å jobbe i en redaksjon, og måten man kaster ut ideer som diskuteres frem og tilbake, forteller Andreas. Han forteller at han også har lært å kunne samordne tankene uten at det blir som å lese opp fra et papir.
Samme utstyr som NRK
Hva vil du si til andre som lurer på om de skal bli et radiotryne?
– Uansett om man skal jobbe i media eller om man vil bli den neste Radioresepsjonen, eller om man skal være kommunal statistiker, er det viktig å ha et miljø når man studerer.
Andreas mener at det kan være du finner de beste kameratene i faddergruppa di, men i radioen kan du finne mange folk du har felles interesser med. Det er også en fin måte å bli kvitt sceneskrekken på.
– I tillegg er det masse morsomt teknisk utstyr, akkurat samme som i NRK!
Har du et godt tips du vil dele med nye radiotryner?
– Råd nummer 1: Ikke kopier Radioresepsjonen, råd nummer 2: Stjel fra alle likevel, og råd nummer 3: Ingenting galt skjer hvis du bare prater uten å tenke. Du kan snakke om mye kjedelig bare du har en god samtale, sier Andreas.
– Jeg har snakket om juletradisjoner i Wales i fem minutter før, og det går helt fint.
Ønsker du å bli med i Norges største studentradio og bli et radiotryne du også, kan du lese mer og sende inn søknad her.
Les også om radiotrynene Olav og Christian fra Vinterhagen og TV2s væranker Desta Marie Beeder.