admin This content has been archived. It may no longer be relevant
In Darkness blir markedsført som den første norske grafiske romanen i sjangeren action/horror. Dette er på det beste en halvsannhet, da det kan virke slik med et kjapt Google-søk, men om man gjør et litt tyngre arbeid for å finne ut av det, er det mange argumenter imot påstanden. PICKMAN’S MODEL er norske Kim Holms engelskspråklige grafiske roman med horror-tema, og det finnes mange norske amatørprodukter i samme sjanger om man vet hvor man skal lete. Det finnes selvfølgelig også antologier med dette temaet, eksempelvis Überhorror fra 2013. Norsk tegneseriebransje er i dag hovedsakelig antologi- og stripebasert, og In Darkness er et godt opprør mot denne trenden. Allikevel er boken verken nyskapende eller spesielt oppfriskende.
Hyttekos
Historien handler om to av samfunnets heller mindre ærlige medlemmer, som nettopp har kidnappet en rikmannsdatter og som venter på løsepenger. Slik det pleier å gjøre i fiksjonefortellinger, forvikler ting seg, og gutta havner på rømmen fra en psykopat med Schwarzenegger-muskler og Selleck-bart. De får nøkler til en dommedagsforberedt hytte utenfor byen av et lokalt dophue, og det er her hoveddelen av handlingen foregår.
Salvador Armijo viser stor kjennskap til skrekksjangeren, men i en såpass mettet sjanger er det vanskelig å komme med noe nytt og virkelig skremmende. Derfor går Armijo for en svært konsentrert og minimalistisk fortelling, som går fra kriminal-thriller til enkel monster-skrekk. Det kan diskuteres hvorvidt overgangen gjøres på en naturlig nok måte, og historiens klassiske skrekk-element vil for noen kanskje virke litt forhastet. In Darkness er mettet med referanser til andre tegneserier, samt frampek til det endelige oppgjøret, og boken avsluttes med en forutsigbar og klassisk skrekkfilmvending.
Folkefinansiering
In Darkness ble i sin tid forsøkt finansiert via kronerullingssiden IndieGoGo. Den klarte å hanke inn noen hjelpere, men traff bare omtrent en fjerdedel av målet sitt på totusen dollar. Armijo og Jacobsen fikk allikevel nok til å kunne fullføre prosjektet sitt, men spørsmålet er om det ville hjulpet uansett. Mitt inntrykk er at de ville fortsatt på prosjektet uansett hvor mye eller lite de hadde fått tak i, og jeg er usikker på om resultatet ville blitt noe sterkere om de hadde nådd målet for kampanjen.
Dette på godt og vondt. Armijo og Jacobsen viser uten tvil et sterkt engasjement og en stå-på-vilje uten like, men når alt står og faller på en halvgod historie fortalt kun halvgodt, er det fra første side klart at jeg sitter med et indie-verk mellom hendene. For det er i bunn og grunn et amatørprodukt, og historien kunne godt blitt kokt ned og heller presentert som en kortere historie i en antologi.
Rå og uetablert
Tegnestilen til Jon Didrik Reiss Jacobsen er tidvis uferdig, og i noen rammer kan man fortsatt se referanselinjene i ansiktene på personene. Det er vanskelig å vite om dette er et bevisst valg for å bygge opp under historiens råskap, eller om det er av tidsøkonomiske årsaker. Dette gjør at det fra tid til annen blir vanskelig å skille figurene fra hverandre. Når handlingen er såpass action-spekket som den er, hadde det nok vært mer virkningsfullt med enklere streker, da tung skyggelegging og «finarbeid» stopper opp for følelsen av en handling som beveger seg, og In Darkness blir stående igjen som en rekke med stillbilder fremfor en dynamisk handling.
Dette til tross er In Darkness en sterk entré i norsk tegneseriebransje. Armijo og Jacobsen har arbeidet uten forleggere, og all hjelp de har fått er fra venner. Alt i alt er jeg mer positiv til initiativet enn innholdet. Sånn In Darkness fremstår i dag, likner den mer på et utkast enn et ferdig produkt, men den likevel verdt å sjekke ut.