admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Dagen startet kl. 08.00 med arrangement på Hulen. Det stopper derimot ikke entusiasmen til den glade Hulen-lederen, Linn Renate Lerøen. Hun er svært godt fornøyd med den doble jubileumsdagen så langt.
– Nå har vi spist frokost på Hulen, ropt og sunget masse i toget, og selvfølgelig drukket noen øl. Det må være lov på en slik dag, vedkjenner hun.
Selv om Hulen i dag er en stor aktør i Bergens kultur- og studentliv var det rene tilfeldigheter som førte til at Hulen i det hele tatt ble til.
Raddiser
I 1968 ble den gamle villaen i Parkveien 1 revet av Universitet. ASF og RF måtte finne nye lokaler. Med trusselbilder om unge raddiser og pøbler rekende rundt i gatene på jakt etter trøbbel og ugang, fikk de overtalt Kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik til å innvilge midler.
Pengene gikk til å utbedre et annenrangs tilfluktsrom i berggrunnen under Høyden, og den 17. mai, 1969 ble Hulen født. Hva Bergen hadde vært uten kan Hulen-lederen knapt forestille seg.
– Jeg tror Bergen hadde vært litt mer fattig på kultur. Hulen er jo en av de eldste kulturinstitusjonene i Bergen. Det hadde vært færre gode konserter, og det hadde også vært mye mindre frivillighet.
Uheldig matservering
I dag driftes Hulen av 140 frivillige studenter, som sammen legger ned flere tusen arbeidstimer i året. Hulen har hele tiden vært et sted for konserter – alt fra viseklubb til rock- og jazzsted – men også for ulike temakvelder, bryllup, og matservering. Sistnevnte ble aldri en permanent del av Hulens serveringstilbud…
– Det gikk absolutt ikke bra. For en del år siden ble det servert reker på en av Hulens internfester før sommeren. Da dørene ble åpnet igjen neste semester ble de møtt av en grusom lukt. Deler av festen hadde nemlig blitt liggende igjen over sommeren. Det er nok en av grunnene til at vi ha steingulv i dag, legger Lerøen fornøyd til.
Tidligere leder ved Hulen fra 2010 til 2011, Solgunn Slåtto, kjenner også godt til “rekelaget”.
– Etter den hendelsen ble det tilført en paragraf til kontrakten Hulen har med de som eier lokalet. Den går bare under navnet skalldyrparagrafen, og viser til et strengt forbud mot inntak av skalldyr i Hulens lokaler.
Om det ikke var nok med skalldyr har Hulen også tidligere prøvd seg på kunsten å fritere.
– Man kan vel si at det heller ikke gikk så veldig bra. Om jeg ikke husker helt feil så ryktes det om at en rotte ble funnet i en av frityrkokerne, erindrer Lerøen.
– Det var ingen umiddelbar suksess, så vi innså vel da at vi måtte krype til korset og stenge ned matservering på Hulen for godt. Det har nok ingen hatt vondt av.
– Episk fail!
Listen med artister som har vært innom Hulen i løpet av disse 45 årene er, om ikke endeløs, så iallfall omfattende: Kaizers Orchestra, The Pogues, Satyricon, Turboneger, Ride, Breeders, Grant Lee Buffalo og Ash, bare for vifte med noen storheter.
– Jeg har også sett at Bergensavisen påstår at Egil Hegerberg, fra Bare Egil Band, har spilt på Hulen over 30 ganger. Jan Eggum spilte på Hulen på 70-tallet, og sikkert mange ganger etter dette.
Mange store band har spilt på Hulen opp igjennom, men det er også tilfeller av kjente band som rett og slett ikke har fått lov til å spille på Hulen.
– Det var et band som tok kontakt, men de ble avvist. Senere ble de ganske kjent som Nirvana. Der har du jo en episk fail! De som var i booking i denne perioden har nok ikke hatt det så greit i etterkant…
Å være vertskap for både større og mindre band er nok heller ikke alltid så lett. Solgunn Slåtto husker godt første gangen hun måtte bryte inn for å løse opp i sin første bandkonflikt.
– Hvilket band det er får forbli hemmelig, men vokalisten og trommisen satt iallfall etter konserten sin og det brygget opp til nevekamp. Det endte med at de to svære kroppene av noen menn kastet seg mot hverandre, og over det lille glassbordet. Da måtte jeg bare hive meg imellom de, bryte de opp og peke de ut døren. Det var en spesiell opplevelse.
Garage – den reddende engel
En gang på 90-tallet vær Hulen svært nære på å gå konkurs. Da fikk de hjelp fra uventet hold.
– Over en lengre periode eksisterte det en relativt usunn nachspiel-kultur på Hulen. Man tenkte ikke på hva det hadde å si for økonomien, og plutselig var Hulen nærmest konkurs. Da fikk vi blant annet låne midler fra Garage, og dette reddet uten tvil Hulen! I dag er vi selvfølgelig i konkurranse om kulturtilbudet, men vi har et veldig godt forhold.
Denne forbrødringen ført til det som siden har vært en tradisjon de to kulturinstitusjonene imellom.
– Hver 17. mai drar huleboerne til Garage for å spise rømmegrøt og pleie det gode forholdet oss i mellom. Det er en tradisjon vi aldri vil gi slipp på!
Hulen er påfallende synlig i sentrum på 17. mai, med klistermerker hengende rundt i byens gater. Men det er ikke hver dag at et av Bergens eldste utesteder fyller år, og denne gang hele 45 år.
– 45 år er uten tvil spesielt. Vi kommer mest sannsynlig til å holde en middag for alle pampene (red.anm. tidligere medlemmer som har opparbeidet seg interngoder), og ikke minst blir det noen gode konserter. Vi sprer det litt utover, så det vil komme mer mot høsten!
Selv om den store festen ventes med til 50-årsjubileet er Hulens fest på 17. mai langt ifra over.
– Nå etter toget blir det vorsing før vi går på Hulen og samles på kvelden, både med taler og prisutdelinger.
– Etter det, rett over midnatt, sparker vi i gang det berømte midnattstog på Møhlenpris. Da tar vi ut det siste av krefter – synger og danser – og det er mange som stikker hodet ut og vinker. De er godt vant med at Hulen-folk lager bråk. Det blir god gammel feststemning, med litt ekstra Hulen-feiring!
