admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Kroppslig har i tre uker hatt en utfordring gående for fire av sine medarbeidere. Sondre, Martine, Jacob og Kari fikk for tre uker siden ulike begrensninger i diettene sine, og skulle teste ut ulike livsstiler.
Les og hør om når vi fikk utfordringene her
I en måned skulle Sondre ha snopelov, Martine være flexitarianer, Jacob fikk i oppgave å ha en hvit måned, og Kari skulle bli veganer. De ulike livsstilene har bydd på forskjellige opplevelser og utfordringer, og hver uke har de involverte skrevet og spilt inn dagbok, som de deler med deg.
Les og hør hvordan den første uken gikk her
Bukket under for presset
Med bare en uke igjen, skulle en kanskje tro at å holde ut ville være enkelt. Lyset i enden av tunnelen blir større og klarere for hver dag, og kanskje er man også egentlig blitt vant til de nye livsstilene?
For Sondre, som har sukkerforbud, ble presset på påskeferie likevel for stort. Chips på sengekanten, brus på stranden, og snop på fylla kunne han rett og slett ikke gi opp. Forrige uke kunne du høre ham fortelle om hvor kjipt det var å bestille vann på McDonalds. Denne uken redder han lokalbefolkningen i Spania ved å bryte snopeloven sin. Et lite offer, som kan gjøre så mye..
Hør om Sondres uke i Spania og veganer-Kari som må være kresen på cafe i bunnen av saken!
Martine: Flexitarianer
Uke tre av denne utfordringen er unnagjort, og jeg må helt ærlig si at jeg storkoser meg! En kjøttfri hverdag passer meg utmerket. Maten er kjempegod, energien er på topp, og tarmene lovpriser meg.
Jeg har allikevel en enorm baug i vente, og om en uke braker det løs; påskeaften med familien.
Jeg er så heldig å være velsignet med en gastronom av dimensjoner til mor, og matlaging er hennes hobby, hennes lidenskap og ikke minst hennes store stolthet. Så hvordan forteller jeg henne at jeg har sluttet å spise kjøtt? Joda, jeg vet, jeg kan jo strengt tatt spise lammesteika, i den forstand jeg er en fleksitarianer og ikke en ren vegetarianer. Allikevel, jeg må jo fortelle at jeg elsker vegetarlivsstilen, og si at jeg på en måte bare spiser kjøttet fordi jeg må, ikke fordi jeg nødvendigvis har så lyst på det.
Jeg ser det for meg. For det første kommer de til å le av meg og si «Martine da, så er dette det siste du har funnet på nå ja.» Min storebror kommer til å grille meg i sammfunnsmessige gevinster, min lillebror ligeså, mens min jegerstefar av gammel generasjon ikke kommer til å forstå noe som helst. Mens mamma derimot, å kjære kjære mamma, jeg håper hun ikke tar det for tungt.
Jacob: Hvit måned
Edruelighet går som smurt. Tre veker gjennomført. Eg føler meg frisk og rask. Men langt inni meg sit ein liten jævel som er missnøgd. Sist veke var eg lukkeleg som edru, særs når menneska rundt meg var bakfulle og hadde ilt i kropp og sjel. Denne veka har eg ferie, eg gjer ingenting. Eg hugsar tidligare påskeferier, påskeferier fulle av fest og moro, no vaskar eg huset. Tidligare var eg oppe til tidlige morgonar med nach før eg snubla til sengs, no vakner eg tidligare morninger og snublar ut av senga når eg ikkje greier sove meir. Det går heilt klart an å leve edru, det er å anbefale faktisk, men akkurat no har eg lyst på ein øl i sola, eit glas vin til maten, og ei flaske Mintu til kvelds. Eg har lyst å komme sjanglande heim halv åtte om morningen og være bevisst på at eg absolutt ikkje er heilt bevisst. Bakfylla savner eg ikkje, men eg savner alt som kjem med den. No som eg har ferie hadde det vært digg å ligge i senga halve dagen utan dårlig samvit. Bakfull humor er den beste sorten. For ikkje å snakke om å bruke heile dagen på å forsøke å nøste opp kva som faktisk skjedde. Det er fint å være edru, for då hugsar eg kvifor det er fint å være full, og når eg er bakfull ein gang i framtida kjem eg så absolutt til å hugse kvifor det er fint å være edru. Ei veke igjen no, gotta stay strong.
Sondre: Snopelov
Det å påta meg snopelov når jeg skulle til sydenland var ambisiøst og har det vist seg: dumdristig. Jeg klarer det ikke. Jeg er en svak person. Synet av salt chips gjør meg vill. Når en forkommen stakkars spanjol kommer på stranden og lurer på om jeg kan støtte familien hans ved å investere i en Fanta eller to blir rett og slett hjertet mitt for stort til å avslå fristelsen – og veldedigheten. Jeg har feilet. Og jeg har feilet stort. Jeg må bare beklage til alle dere som ikke spiser sukker der ute: dere går glipp av noe stort! Til dere som er allergisk mot sukker: måtte Guds fred være med dere – for dere synes jeg så ufattelig synd på. Til han som solgte meg Fanta på stranden: måtte dine barn nå ha råd til nye sko og en liten sukkerbit i solsteken.
Kari: Veganer
For første gang opplevde jeg denne uken at min veganerdiett kunne være et hinder for andre. Da jeg skulle spise lunch med venninner måtte vi bytte cafe, utelukkende på grunn av denne utfordringen jeg er med på. Det var en litt kjip følelse når jeg måtte være hun som sa “jeg er veganer, så kan alle dere andre bare rette dere etter meg, eller?”
Venninnene mine var veldig støttende, og gikk villig til et nytt sted, men jeg mistenker at den gode stemningen kanskje kommer nettopp fordi dette er en tilstand som i utgangspunktet bare skal vare i en måned. Jeg ville nok blitt litt muggen selv hvis jeg hadde en venn som alltid måtte bestemt hvor man skal gå og hva man skal gjøre på grunn av en fiks veganer-idé.
I tillegg var jeg på butikken med mor for å handle inn til min alternative påskemiddag denne uken. I min familie står det alltid lam på påskemenyen, men for meg i år blir det… trommevirvel… Nøttesteik! Altså et sammensurium av sopp og nøtter som samlet blir en slags kjøttpudding uten kjøtt, hvis man kan si det. Internett sier det er godt, og da velger jeg å stole på Google til det motsatte er bevist! Men uansett, god smak eller ikke, å måtte lage dobbelt opp med festmiddag syns jeg er litt tøvete.
På tross av en kanskje litt halv-negativ tone denne uken, så går det veldig fint med veganer-livet, sånn for min egen del. Jeg har det fremdeles strålende, og føler ikke jeg mangler noe nevneverdig på matfronten egentlig. Men en fortsettelse etter måneden er omme vil nok likevel helt klart være på et litt mindre strengt nivå enn jeg har det nå. Ikke på grunn av at jeg selv ikke har det bra, og koser meg som veganer, men jeg syns det blir dumt hvis andre skal måtte ta for mye hensyn til at jeg har funnet ut at jeg skal redde verden med å prøve å være litt ekstra bærekraftig.
Hør hvordan det gikk i uke 3 her:
[audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2014/04/challenge-uke-3.mp3]
