admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Det var året 1965 og undertegnede var ikke født. Julie Andrews og resten av Sound of Music lærte verden (les: musikalverden) at det å jodle var en helt spesiell kunstform som hele familien kunne delta i, for selvfølgelig var alle barna rutinerte jodlere. «Her kommer jodlingen» var det vel noen som tenkte. Skulle verden, og da spesielt Europa, igjen få erfare jodling som en del av populærkulturen, slik den en gang var på 30- og 40-tallet?
Visste lite
49 år senere innser en gjeng med overengasjerte musikkmedarbeidere ved Studentradioen i Bergen at jodling muligens er for lite snakket om. Hvordan startet jodler-kunsten? Hvem er denne berømte kongen Franzl Lang? Kan han være min konge? Har Norge noen tradisjon for jodling?
Lite visste vi om denne musikkformen, utenom kjennskap til Romsdals nye jodler-prins; bergensmusiker Bjørn Tomren, selveste Polkabjørn. Sistnevnte sa gladelig ja, og førte programmets medarbeidere entusiastisk gjennom sendingen med blant annet saftige historier fra jodler-festival i de østerrikske alper, der jodlingen som musikkform så og si har sin opprinnelse. Før vi kommer til Bjørn, hopper vi ombord i tidsmaskinen og jodler oss tilbake til der det hele startet. Vi kryper ned på gulvet, og slenger ut (som vi ofte gjør) en liten dummies-guide til jodling.
JODLING SOM TRADISJON OG KOMMUNIKASJON
Det eksisterer mange stereotyper når det kommer til jodling, som at musikkformen kun er utbredt i små rare landsbyer ved foten av Alpene. Det er enkelt å forestille seg grønne enger, alpehorn og syngende fagre kvinner som rømmer fra nazister. Joda, det eksisterer nok vakre jodlekvinner ved foten av Alpene, men tro det eller ei, jodling er faktisk en svært utbredt form for musikk i store deler av verden. Fra Pygmeene i Sentral-Afrika til Georgia i Øst-Europa blir jodlingen brukt av svært mange mennesker. Men hva er egentlig jodling for noe, og hvor stammer det fra?
Det ble nevnt fagre jodlekvinner og snødekte landskap, og det med god grunn. Jodling i alpeområdet (les: alpejodling) var lenge en landlig tradisjon i Europa, og ble raskt populært utover 1830-tallet. Eksperter sier seg enige i jodlingens start i disse områdene, og at denne teknikken ble brukt hovedsaklig av gjetere. Her er kommunikasjon et viktig stikkord, og jodling ble på denne måten et verktøy for å holde kontakt med både sin dyreflokk, men også med andre nærliggende alpelandsbyer.
I følge ekspertene på Wikipedia ble jodling først nedskrevet som en oppdagelse rundt 1545 i Europa, der det ble beskrevet på følgende måte: «The call of a cowherd from Appenzell». Appenzell er en viktig kanton i Sveits for jodler-musikken, og mange av innbyggerne her har sterke røtter til den tradisjonrike formen. Nedenfor ser du Franzl Lang med Mei Vater is an Appenzeller. Han er idag regnet av mange, deriblant Polkabjørn, som verdens beste jodler, og denne typen jodling er svært teknisk vanskelig å gjennomføre.
For de som er interesserte i slikt: Legg merke til de uttallige grå dressene i publikum, bandet i rosa og selvfølgelig hans stilige klappe-kunster. Sukk, hva jeg kunne ha gitt for å ha opplevd denne låta live.
FRA BAKA TIL USA
Det er ikke bare i midten av Europa at jodling er en tradisjonsrik og populær musikkform. Utbredelsen av jodling har beveget seg til de fleste deler av verdenskartet. Man vet i dag at pygmeer i enkelte sentral-afrikanske land i lang tid har brukt jodling som en teknikk i jaktkulturen. Her trenger ikke jodlingen å fungere kun som underholdning (som den ofte blir i Europa idag), men fungerer ofte i dagliglivet; under forberedelsen til jakt, ritualer, underholdning, healing og som historiefortelling. Som en parallell til tidlig alpejodling ser man her at den fremdeles idag oftest fungerer som en kommunikasjonsform når stammene er ute og jakter. Et interessant eksempel på dette, er det som kalles for Baka-jodling (vokal og polyfonisk). Like bra som reker på loff spør du meg, helt sant.
Jodling blir også brukt innenfor persisk musikk der sangere bruker en teknikk som blir kalt for tahrir. Dette er en relativ lik teknikk som den sveitsiske, hvor den blir brukt i et uttrykk med lange stavelser, og som oftest faller ved enden av en setning. Tahrir er også en utbredt musikkteknikk i land som Aserbajdsjan, Bulgaria, Tyrkia, Afghanistan, og figurerer også i Sentral-Asia. I statene fikk jodling sitt nasjonale gjennombrudd da musiker Jimmie Rodgers, på Blue Yodel No 1, blandet tradisjonell alpejodling med sjangere som blues og country. Denne populariteten dalte dessverre utover 50-tallet da rocken for alvor gjorde sitt inntog in the USA, anført av Chuck Berry og en annen konge; Elvis.
Nå over til en annen konge, nemlig Polkabjørn.
FRA VESTNESFERGEN TIL ALPENE
Det var på en ferge fra Vestnes til Molde at Polkabjørn skulle oppdage jodling for første gang. Det var låten “Jeg er fra Romsdalen, Norges Tyrol” av Odd Pedersen som for alltid skulle forandre Bjørn sitt syn på jodling.Han syntes med en gang at det var veldig vittig, og begynte straks å høre på artister som Hank Williams og nevnte Jimmie Rodgers, som ofte hadde jodling i sine sanger. Han begynte smått å lære seg det, og ble så introdusert for østeriksk jodling fra Tyrol av en kamerat. Han fant straks sin jodlerkonge i Franzl Lang.
Tanken slo ham straks. Hadde det ikke vært artig å lage et polka/jodleband? Bjørn tok telefonen, og ringte til kameraten Heine Bugge, som på den tiden studerte i Bologna. Bugge takket ja til jodlefestival i Alpene, selv om ingen av dem hadde anelse på hva de egentlig gikk til.
Med et ønske om å lage en Spinal Tap-aktig film om jodling, tok de med seg et filmkamera på tur nedover til Europa. I følge Bjørn selv inneholdt det til slutt rundt fem minutter med film, mye grunnet et linsedeksel. Et par år senere har mye skjedd: Polkabjørn og Kleine Heine har spilt mange konserter rundt om i verden, og fikk til og med en egen dokumentar på NRK kalt «Kunsten å jodle». Nå har Bjørn holdt på med jodling siden rundt år 2000, og har også begynt å lære seg strupesang de senere år.
Hvor ligger ståa nå siden han startet? Programlederne ønsket å utfordre Polkabjørn i studio med to selvvalgte låter: Bestefarsvalsen og Rage Against The Machine sin Killing In The Name Of. Klarte han det?
Bestefarsvalsen:
[audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2014/04/Lydmuren-Polkabjorn-jodler-over-bestefarsvalsen.mp3]Rage Against The Machine:
[audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2014/04/Lydmuren-Polkabjorn-jodler-over-Rage-Against-The-Machine.mp3]Undertegnede velger å avslutte med noen kloke ord fra vismannen Morrissey. Polkabjørn har vist oss at det å jodle faktisk kan være veldig stilig og gøy. Start med amerikansk joddling før du blir ekspert og imponerer alle på vorspiellet med en nydelig tolkning av Franzl Lang. Vi i Lydmuren oppfordrer alle til å prøve.
Shyness is nice and shyness can stop you
From doing all the things in life you’d like to
Du kan høre hele sendingen her:
Jodling og Strupesang feat. Polkabjørn by Lydmuren on Mixcloud
http://vimeo.com/48335996