admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Historiene, karakterene og den utsøkte animasjonen er blant de elementene som trekkes frem som solide grunnsteiner for klassiker-statusen som tilskrives Disneys Jungelboken, Aristokattene, Sverdet i Steinen og Mary Poppins. De har overlevd tidens tann der andre filmer har måttet kaste inn håndkledet og trollbinder stadig nye generasjoner gjennom utgivelser på DVD og Blu-Ray.
Men det er umulig å snakke om disse filmene uten å samtidig bruke tid på de eviggrønne sangene signert et av de mest suksessfulle og lengstvarende musikalske partnerskap i filmmusikkhistorien: Richard M. og Robert S. Sherman.
Da arbeidet på Aristokattene endelig kom i gang, var Walt gått bort. Maurice Chevalier hadde trukket seg tilbake i en alder av 80 år, men sang hovedtemaet til minne om “the one and only Walt”.
Filmhistorisk særstilling
I 1960 tok Walt Disney et skritt i musikalsk retning som skulle vise seg å bli langt mer betydningsfullt enn han nok først hadde regnet med. Inn i studioet bragte han sangskribent-teamet Richard M. og Robert S. Sherman, eller The Sherman Brothers som de ble kalt.
For Disney sin del var dette første gang han hadde et team med sangforfattere i sin stab. Tidligere hadde han brukt utenforstående til å få skrevet sangene til filmene sine. Og gjennom de neste åtte årene skulle Sherman-brødrene komme til å skrive en mengde med sanger, faktisk er det ingen andre sangskribent-team som har skrevet flere låter for film enn nettopp Sherman-brødrene.
I løpet av 1960-tallet jobbet de primært med Disney-studioet og skrev musikk for bruk i Disneyland, TV-spesialer og ikke minst filmer og tegnefilmer. I 1963 fikk de så oppdrag i å skrive til sin første helaftens tegnefilm, Sverdet i Steinen.
https://www.youtube.com/watch?v=Hfahp4J_-_o
Sherman-brødrene fikk sin første Oscar-nominasjon for Higitus Figitus.
Sang som verktøy
Sherman-brødrene følte seg hjemme i tegnefilmens verden, mest fordi de hadde den oppfatningen at i en tegnefilm er sangene langt viktigere for hele historielinjen gjennom filmen. For eksempel ble Higitus Figitus skrevet både for å etablere trollmannen Merlin’s karakter og for å styrke selve historien. Dette var noe de ikke følte de fikk det samme utbyttet av når de skrev vanlig populærmusikk.
Gjennom hele karrieren delte brødrene æren for tekst og musikk, men Robert var best på å skrive tekster mens Richard, som gjerne satt ved pianoet når de arbeidet, ofte stod for musikken.
Mary Poppins kom i 1965 og symboliserte alt som var Disney – animasjon, musikk, spesialeffekter, utsøkt kunst og perfekt casting og skuespill. Historien om barnepiken i Julie Andrews skikkelse som kommer flygende inn og rydder opp i en dysfunksjonell familie, er full av Disney-magi, varme og medmenneskelig forståelse.
Hakket i biter
Mary Poppins er hentet fra en serie med historier skrevet av P.L.Travers, og Disney måtte slite i 20 år før han endelig fikk tillatelse av Travers til å filmatisere det hele. Walt plasserte brødrene og manusforfatter Don DaGradi sammen med Travers i et rom utstyrt med piano. Oppdraget var å vinne henne over i løpet av to uker, men det var lettere sagt enn gjort.
Med sangen Supercalifragilisticexpialidocious introduserte de samtidig et nytt ord for den allmene ordbok.
– Hun ga blanke i følelsene våre eller hvordan hun hakket oss fra hverandre med sine skarpe kommentarer, erindret Richard Sherman i et intervju med New York Times i desember i fjor.
– Hun forsto heller ikke konseptet med originalskrevet musikk. Ofte etter at vi hadde fremført for henne, spottet hun arbeidet vårt og foreslo i stedet vaudeville-klassikere.
Til slutt gikk det som vi vet i Disneys favør og Sherman-brødrene mottok Oscar for sangen “Chim Chim Cher-ee” og for beste filmmusikk.
Klipp fra Saving Mr. Banks, der Travers reagerer på brødrenes fantasifulle språk.
Fra alvor til Disney-touch
Jungelboken fra 1967 var den siste tegnefilmen Walt var personlig involvert i før han døde 5. desember 1966. Igjen komponerte George Bruns musikken mens Sherman-brødrene tok seg av sangene, og nok en gang gjorde de framifrå arbeid. Filmen hylles for å være en av de desidert mest populære gjennom tidene og mye av æren skal tilskrives nettopp den musikalske biten.
Walt henvendte seg til Sherman-brødrene og lurte på om de ville lage musikken til hans kommende tegnefilm-versjon av Kiplings Jungelboken. Komponistene som opprinnelig skrev på musikken var såpass tro mot originalhistorien at de hadde glemt sansen for moro og Disney-magi. Walt ba dem om ikke å være like alvorstunge og i stedet gi prosjektet den berømte Disney-touchen.
En av sangene det virkelig svinger av, og som den dag i dag gjør det tilnærmet umulig å forholde seg stillesittende når man hører den, er I Wanna be Like You. Man må frem til duoen Howard Ashman og Alan Menkens musikalske bidrag til Den lille Havfruen i 1989 for å finne noe liknende.
https://www.youtube.com/watch?v=9JDzlhW3XTM
Ettersom de begge var travle artister på hver sin kant, spilte Phil Harris og Louis Prima inn I Wanna be Like You separat.
Søskenkjærligheten var en fasade
Under hele deres profesjonelle samarbeid hersket det søsken-rivalisering mellom to vidt forskjellige personligheter. Den mer oppfarende lillebroren Richard var mer ensporet mens nyskjerrige Robert, som slet med krigsminner, hadde et mer granskende sinn. Venner av de to har trukket paralleller til Paul McCartney og John Lennon, der Robert var sistnevnte.
– Vi har levd bak en fasade gjennom 50 år, forteller en åpenhjertig Richard i dokumentaren The Boys fra 2009. Offentlig fremsto de som svært nære, samtidig som det dårlige forholdet bak kulissene knapt ble nevnt, selv i det private.
I samme dokumentar oppsummerer Roberts sønn Jeffrey forholdet mellom faren og onkelen slik:
– Ikke alt her i livet utvikler seg som en Sherman-musikal.
Returnerte etter 28 år
Brødrene jobbet direkte for Walt Disney frem til han døde i 1966. Etterhvert brøt de ut av selskapet og begynte å jobbe freelance for andre filmselskaper, TV, temaparker og scenemusikaler. Men i 2000 var de tilbake på gamle områder da de skrev musikken til The Tigger Movie, mer enn 28 år siden sist de skrev for selskapet.
https://www.youtube.com/watch?v=FrG2aoGA2MQ
Sherman-brødrene skrev musikk for en rekke spillefilmer for Disney, som tittelsangen til krimkomedien That Darn Cat (1965), fremført av Bobby Darin.
For deres bidrag til filmindustrien har de egen stjerne på Hollywood Walk of Fame og i juni 2005 ble de tatt inn i Songwriter’s Hall of Fame. Robert Sherman gikk bort 6. mars i 2012, 86 år gammel.
Nå er Sherman-brødrene igjen aktuelle, i form av kinofilmen Saving Mr. Banks. I filmen spilles brødrene av B.J. Novak og Jason Schwartzman, og skuespillerne jobbet tett med Richard for fange trekkene og personlighetene til de to låtskriverne.
– Vi kom fra vidt forskjellige retninger, fortalte Richard i et intervju med L.A. Times i forbindelse med lanseringen av Saving Mr. Banks.
– Men vi følte svært mye det samme om hva vi gjorde sammen.
Her forteller Richard Sherman selv om musikken han skrev for Mary Poppins sammen med broren Robert i forbindelse med Saving Mr. Banks.