This content has been archived. It may no longer be relevant
«Byrådets mål med studentmeldingen Studenten 2020 er å være en aktiv aktør i arbeidet med å etablere Bergen som Norges beste studentby!».
Dette skrev byrådet i Bergen kommune i 2009, da «Studenten 2020» ble lagt frem. Her kommer byrådet med en rekke mål og løfter som gjelder studentene i Bergen. Nå har fem år gått, men hva har egentlig skjedd?
Studentmeldingen står på dagsorden når byrådet på onsdag møter representanter fra Velferdstinget (VT), Universitetet i Bergen (UiB), Høgskolen i Bergen (HiB) og Norges Handelshøyskole (NHH).
– Da vi skrev Studentmeldingen var det for å anerkjenne at studentene er svært viktige for Bergen, sier byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen (H) i forkant av møtet.
– Urealistisk
VT-leder Tor Sivertsen Prestegard, uttaler før møtet at det viktigste for Velferdstinget er å ta opp boligdekningsmålet, samt å stille spørsmål ved realismen i Studentmeldingen som helhet.
– Vi vil stille spørsmålet om dette kun er en visjonsmelding, med mål som aldri vil bli oppnådd. Når det kommer til punktet om 20 prosent boligdekning for studenter innen 2015 er dette svært urealistisk. Om man skal nå målet innen 2020 må man bygge cirka én Grønneviksøren hvert tredje år, sier Prestegard.
Sammen med NHHs Studentforening (NHHS), samt Studentparlamentet ved UiB og HiB, vil han gå gjennom meldingen som helhet, og høre om hvilke konkrete tiltak som gjøres for å oppfylle denne.
– Vi vil også ta opp om det er nødvendig å rullere meldingen, med tanke på at den muligens er noe utdatert, sier Prestegard.
Trenger opprydning
Byrådslederen forteller før møtet at hun ikke har registrert noe stort ønske om å rullere meldingen, men innser at den trenger en opprydning.
– Når det kommer til punktet om å gi info via bergensstudenten.no, er dette utdatert, siden nettsiden nå er lagt ned. Vi kunne gjerne ryddet litt i Studentmeldingen på denne måten, sier Stolt-Nielsen.
Etter å ha gått gjennom flere av punktene (som du kan lese ovenfor), har hun en generell kommentar til kommunens oppgave overfor studenter.
– Studenter er omfattet av et statlig ansvar, og er avhengige av statlige budsjetter. Utdanningsinstitusjonene er i tillegg enten statlig eid eller private. Kommunen kan først og fremst velge å innta en positiv eller negativ holdning til å ha en «studentby», samt bidra i en påvirkningsrolle, sier hun.
– Det er få konkrete tiltak kommunen har ansvaret for, men vi hjelper naturligvis til, som da Studentersamskipnaden fikk kjøpe Grønneviksøren for én krone.
Må påvirke
Leder for Studentparlamentet ved UiB, Bjørn Kristian Danbolt, vil også være tilstede ved møtet med kommunen. Han vil særlig legge vekt på bygningsmassen ved Greigakademiet som trenger oppussing.
– Kommunen leier i samme bygg til Nygård skole, og jo raskere de kommer seg ut derfra jo raskere kan man få pusset opp. Når det kommer til boligspørsmålene kommer kommunen sikkert til å nevne at de solgte Grønneviksøren for én krone, men dette er altså ikke tilstrekkelig, sier Danbolt.
Han tror også at kommunen vil klage på at forrige regjering ikke ga nok tilskudd til studentboliger.
– Nå har de imidlertid anledning til å påvirke den nye regjeringen før tilskuddene bestemmes.
Farlig sykkelvei
Som representant for HiB stiller Marianne Rødseth Espelid. Hun er politisk nestleder, samt fungerende leder i Studentparlamentet ved HiB, og vil ta opp kollektivtrafikk og studentsykkel til Kronstad.
– Vi må alle stå sammen med VT om studentvelferd generelt, men i tillegg vil vi fokusere på busstilbudet, samt sykkelveier opp mot Kronstad. I dag er det farlig å sykle dit fra sentrum, siden man fra Danmarksplass må krysse veier og bybanespor, sier Espelid.
Hun påpeker at det legges opp til mange sykkelparkeringer på Kronstad, men at det ikke har blitt gjort nok for sykkelveier ennå.
– Vi forventer for øvrig at målene som er satt i Studentmeldingen faktisk blir fulgt opp av byrådslederen, sier Espelid.