umir This content has been archived. It may no longer be relevant
Bakgrunn
For å forstå den pågående konflikten i Ukraina og på Krim-halvøya, må vi tilbake til februar måned da president Viktor Janukovitsj ble avsatt etter blodige demonstrasjoner og opprør.
Janukovitsj er født i Donetsk-regionen helt øst i Ukraina, en landsdel hvor majoriteten er russisk-orienterte og har russisk som morsmål. I det vestlige Ukraina er derimot majoriteten mer Ukraina-nasjonalistiske og vil blant annet bli med i EU. Siden Ukraina ble en selvstendig stat etter Sovjetunionens fall i 1991, har landets presidenter både vært pro-russiske og pro-vestlige. Slik sett er landet på mange måter splittet i to. Janukovitsj er naturligvis pro-Russland. Demonstrasjonene var et svar på at president Janukovitsj hadde inngått en ny gass-avtale med Russland, bare uker etter at han hadde avslått en frihandelsavtale med EU – noe den vestlige delen av Ukraina ønsket.
Etter at Janukovitsj ble avsatt har det ukrainske innenriksdepartementet etterlyst eks-presidenten. De skal ha gitt ham skylden for at over 80 mennesker ble drept under demonstrasjonene i hovedstaden Kiev. Janukovitsj har senere rømt til Russland, hvor han har sin støtte. President i Russland, Vladimir Putin sa:
– Janukovitsj har ikke mistet makten på lovlig måte. Nasjonalforsamlingen er legitim, men det er ikke landets fungerende ledere. Denne maktovertakelsen har ført til destabilisering i øst og sør.
Russland følger Ukraina med argusøyne
Krim er en halvøy i Svartehavet og en autonom republikk i Ukraina. Det vil si at de har en viss uavhengighet fra resten av Ukraina på grunn av at 58 % av befolkningen er etnisk russere. 24 % er ukrainere og 12 % er krim-tartarer, et muslimsk folkeslag av tyrkisk opprinnelse. Krim-tartarene støtter dessuten ukrainerne i konflikten.
Krim ble underlagt Russland på 1700-tallet av Katarina den store. I 1954 valgte Sovjetunionen å gi Krim i gave til den ukrainske sovjetrepublikk. Etter at Ukraina ble selvstendig i 1991 har Krim fortsatt å være en region i landet, men med et visst selvstyre. Både Russlands og Ukrainas svartehavsflåter har sin hovedbase i den ukrainske byen på Krim, Sevastopol. Dette er fordi Russland har en avtale med Ukraina om å leie området til flåtebasen frem til 2042.
Dette er den største grunnen til at Russland følger Ukraina med argusøyne. Majoriteten på Krim er russere og ser på Krim som en russisk provins. Putin har sagt at han vil ivareta sikkerheten til alle russere i Ukraina. En eldre dame på Krim sa blant annet til nyhetsbyrået AFP denne uken:
– Her snakker vi russisk, vi har en russisk mentalitet og vil være en del av Russland.
Beskylder Russland
Ukraina på sin side beskylder Russland for å ha tatt over kontrollen på Krim. De sier russerne har sendt 30 pansrede kjøretøy og 6000 soldater over til halvøya. Øyenvitner forteller at russiske soldater vokter flyplasser, veier og offentlige bygninger, men hvem som er lokale russere og hvem som tilhører det russiske militæret er fremdeles uklart. Putin har uansett benektet at det er russiske militærstyrker på Krim, noe USA reagerer kraftig på. Eksperter sier dessuten at det Putin sier er motstridende.
Ukraina har uansett trukket mye av sin militærvirksomhet ut av Krim for å unngå konfrontasjon. Dermed fordømmer Vesten det de mener er en russisk okkupasjon.
En teori er at Putin har interesse av å dele ut russisk statsborgerskap til befolkningen på Krim, som han gjorde etter krigen i Georgia i 2008. Da fikk de borgerne i de autonome republikkene Abkhasia og Sør-Ossetia et russisk statsborgerskap om de ville ha.
Konflikten er ikke bare en konflikt mellom Russland og Ukraina, men mange ser på dette som en konflikt mellom øst og vest. Kanskje er det en ny kald krig i vente, eller kanskje en ekte krig? La oss håpe at ingen av delene blir tilfellet. Dessuten rammes resten av verden ved at det påvirker økonomien og internasjonal handel. Så la oss krysse fingrene for at dette løser seg i nærmeste fremtid.